Bekymringsverdig av Oslo-skolen
SKOLE: Holdningene som vises ovenfor NLA skaper en polarisert kultur og er i strid med bærende verdier i læreplanen i KRLE.
Som lærer ved NLA Høgskolen ser jeg med en viss bekymring på de holdningene som kommer til uttrykk i deler av Oslo-skolen. Det er ikke den saklige og uttalte uenigheten med NLA jeg reagerer på. Tvert om setter jeg pris på at skoleledere tar del i den offentlige debatten omkring verdispørsmål. Som lærerutdanner er jeg opptatt av at ansatte i skolen skal være aktive og engasjerte borgere i det demokratiske fellesskapet. Det jeg derimot reagerer på, er de konsekvenser noen skoler trekker på grunnlag av uenigheten.
Dette medfører en betydelig belasting for studentene våre, og bidrar ikke til å skape det livssynsåpne og inkluderende samfunnet som er nedfelt i opplæringslov og læreplan. Grunnen til at jeg reagerer, er at de signaler som her kommer er i direkte strid med opplæringsloven og læreplanen. Begge er juridisk bindende for skolens virksomhet.
Respekt for forskjellighet
Driftsstyreleder ved Ellingsrudåsen skole, Tommy Monge, uttaler at skolen «arbeider hver dag med mangfold og likeverd.» Det er gledelig å høre. I min undervisning ved NLA Høgskolen arbeider jeg også daglig med å lære studentene at likebehandling, mangfoldskompetanse og respekt for forskjellighet er ett av de viktigste sidene ved dannelsesoppdraget til den offentlige skolen. Jeg tror våre studenter blir godt skodd for å ivareta livssyns- og verdimangfold, i respektfull omgang med elever, foresatte og kollegaer.
Ifølge opplæringslovens §1 heter det at skolens virksomhet skal «gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.» Det å ha et livssynsforankret verdisyn, enten det er liberalt eller konservativt i synet på seksualetikken, er ikke i saklig strid med verdien mangfold og likeverd. Tvert om, det illustrerer mangfoldet. Likeverdet og respekten «for den einskilde si overtyding» kommer først til uttrykk der man kan leve sammen med dette mangfoldet.
En av de viktigste oppgavene til skolens rektorer er å ivareta et mangfoldig, inkluderende og respektfullt skolemiljø.
Dag Øivind Østereng
Brudd på verdien om å vise respekt
Dersom det ikke er rom for samarbeid med NLA Høgskolen som utdanningsinstitusjon, fordi institusjonen har et livssynsforankret syn på seksualetikken, da representerer den avvisningen et brudd på verdien om å «vise respekt for den einskilde si overtyding.»
Problemet er derfor ikke uenigheten i samlivsetikken, men det ideologiske eierskapet noen tar over de skolene de representerer. Det strider med det samfunnsoppdrag jeg mener ligger til grunn for den offentlige skolen. En av de viktigste oppgavene til skolens rektorer er å ivareta et mangfoldig, inkluderende og respektfullt skolemiljø.
Menneskerettighetsforsker, Hadi S. Lile, har påpekt at «det å nekte å ta imot praksisstudenter eller å ansette lærere som er utdannet ved NLA på grunnlag av høgskolens verdidokument er en form for diskriminering basert på livssyn/religion, som er ulovlig.»
På basis av våre demokratiske verdier knyttet til religionsfrihet og mangfold, er de holdningene som vises overfor NLA svært problematiske. De representerer en form for diskriminerende ensretting som skaper en polarisert kultur. Mangfold i skolen skal være et vern om ulikhet.
Å ta den andres perspektiv
Som lærer med religionsdidaktikk som spesialfelt, erfarer jeg at de holdningene som NLA her blir møtt med, kommer i strid med det som er bærende verdier i læreplanen i KRLE. Den foreskriver å ta vare på hver enkelt elev i forhold til det livssyn den enkelte eleven representerer. Dette kommer blant annet til uttrykk i ett av de nye kjerneelementene i læreplanen. I skolen skal vi lære elevene «å ta den andres perspektiv», og å «kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.» Det er den skolen vi utdanner våre studenter til å arbeide i. Men det er ikke den skolen vi her erfarer å møte ved noen Oslo-skoler.
