Behov for tiltak mot «hverdagspandemien»

Som et rikt land burde vi hatt pallplass i levealder-VM, men vi er ikke en gang blant de ti beste. Nordmenn er sykere enn de trenger å være og dør før de bør. Vi spiser usunt med for mye fett, sukker og salt, beveger oss for lite, drikker for mye alkohol og det er fortsatt for mange som røyker.

Altfor mye av ansvaret for samfunnsskapte helseutfordringer løftes over på enkeltmennesker. Dette har vist seg å ikke virke godt nok for folkehelsen vår.

Med koronapandemien er det annerledes. Mye av det vi trodde ikke har vært mulig, lar seg gjøre. Strenge og tidvis dramatiske smittevernstiltak har blitt fulgt opp med bred støtte fra befolkningen, fordi innsatsen gir mening.

Behov for modige politikere

Viljen til å ta modige politiske beslutninger trengs også til hverdags, for å ta vare på folkehelsen vår. Vi står overfor folkehelseutfordringer som må møtes med helt andre tiltak enn helsekampanjer. Når det skiller hele 14 år i levetid mellom de rikeste og fattigste her til lands, må vi gjøre noe med de grunnleggende årsakene til problemet. Om politikere godtar store økonomiske ulikheter, godtar de også store ulikheter i helse. Vi må redusere sosial ulikhet i seg selv for å utjevne sosial ulikhet i helse.

Om politikerne ønsker å legge til rette for levevaner som gir god folkehelse, må de tørre å bruke tiltak som virker. Vi har fått det til før. Røykeloven ga en drastisk nedgang i røyking, noe som er en viktig forklaring på at færre dør av hjertesykdom og lungekreft. Nå trenger vi igjen modige politikere. Ikke bare til krisehåndtering, men til hverdags.

I en ekspertrapport om Sunnere matomgivelser i Norge (Food EPI) har vår nye helseminister Ingvild Kjerkol en hel meny av tiltak som forskning har vist oss at virker: en smartere sukkeravgift, tilrettelegging for sunne valg, oppstramming av samarbeidsavtalen med matbransjen, skolemåltid og regler for reklame mot barn og unge.

«Hverdagspandemien»

For lenge har vi møtt ymse folkehelseministere og helseministere som har pekt på informasjonskampanjer som løsningen. Men verken «skjerp deg»-beskjeder eller gode oppfordring om å ta et eple, vil endre noe i den skalaen som trengs for å møte de reelle folkehelseutfordringene vi har, med høy sykdomsforekomst og høy risiko som følge av blant annet økende overvekt og fedme.

Nå trenger vi at vår nye helseminister henter fram både kunnskapsgrunnlag og nødvendig mot for å sette i gang innsatsen mot den «hverdagspandemien» vi står i, med økende fedme, økende psykisk uhelse og høyt nivå av ikke-smittsomme sykdommer.

Regjeringen har allerede lovet skolemat og fysisk aktivitet i skolen hver dag. Det er viktige tiltak som bør på plass så snart som mulig. Den forrige regjeringen avskaffet sukkeravgiften og gjorde sukkerbrusen enda billigere. Her må Kjerkol få i gang arbeidet med en målrettet helseavgift som kan påvirke forbruk i rett retning.

Folk støtter fornuft

Det er ingen grunn til å frykte for velgerne. Hele syv av ti mener avgiftene bør ta hensyn til helse, og de støtter ulik prising av sunn og usunn mat, viser en undersøkelse YouGov har gjennomført for Nasjonal-foreningen for folkehelsen. Igjen ser vi at folk er fornuftige, og tidvis mye mer ansvarlige enn politikere i valgkampmodus.

Matvarebransjen har gjort mye bra med å kutte i salt og sukker, men arbeidet kan få enda mer fart om det ikke bare legges opp til lyststyrt innsats. I Storbritannia ser de nå på reklame for usunn mat, særlig rettet mot barn, men også mengden av tilbud med 3-for-2 på usunne varer, som øker forbruket. Kan dette også vurderes i Norge?

Kunnskapen finnes. Folk vil støtte fornuftige forslag for å ta vare på egen og andres helse. Nå trengs det politisk lederskap og mot til å sette i gang. Vi håper den nye helseministeren sammen med regjeringen er klar til å dra helsa vår i rett retning. Forgjengeren fikk vise fram sin pandemikraft, Kjerkol kan bli den som viser nødvendig hverdagskraft.