Bakstreversk utvidelse av abortloven

Når store kriser treffer oss, må vi kunne stole på våre rettigheter. Å legge disse til side, eller endre dem, vil få store konsekvenser for felleskapet og enkeltindivider.

Vi står midt i en global klimakrise, en pandemi og mange er på flukt fra krig og elendighet. Det er vår plikt å aldri slutte og kjempe for hvert enkelt menneskes rett til beskyttelse og frihet. Det vi ikke må slippe av syne er demokratiske prinsipper som ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter. Vi må alltid tørre å stille spørsmål, og utfordre tilsynelatende etablerte holdninger.

Barnet et gitt en verdi

Likevel ønsker mange partier å utvide grensen for fri abort uten noen vilkår og innskrenke fosterets rettsvern. Det blir for enkelt å mene at utvidelse av abortgrensen er ubetydelig i den store sammenheng.

Menneskeverd er et begrep med et omfattende innhold. Det er en beskrivelse av en konstant tilstand som er gitt oss. Du har verdi, du er betydningsfull og ingenting kan noen gang endre det. Vi er heldige som er født inn i en tid hvor menneskeverdet i stor grad preger samfunnet og systemene vi har i Norge. Likeverdet og likestilling er den rådende holdningen vi handler etter. Vi har gratis skole og høyere utdanning, et helsevesen som er eksepsjonelt og et Nav-system som hjelper deg når du faller.

Vi har definert i lovverket at vår verdi gjelder fra uke 12. Vi har ifølge loven et økende rettsvern fra uke 12. Det gir blant annet utslag i at alle barn født etter uke 12, ved spontane eller provoserte aborter, rutinemessig gravlegges på en kirkegård, dersom ikke kvinnen ønsker en annen håndtering.

Når barnet er gitt en verdi og har fått en selvstendig rettsstilling, er det da naturlig å gi fra seg grunnleggende rettigheter og tenke at det er uproblematisk?

Slavehandel og kommunisme

Opp igjennom historien har ulike grunner blitt gitt for å redusere verdigheten til andre mennesker, undertrykke et annet menneske og dermed krenke det iboende menneskeverdet.

Slavehandelen i Amerika og Europa var brutal, hvite godsherrer kunne kjøpe mennesker, undertrykke og umyndiggjøre dem. Dette ble gjort for å berike seg selv. Svært få i Europa og Amerika tok avstand fra slavehandelen før andre halvdel av 1700-tallet. Man forsvarte gjerne slaveriet med at slavene allerede var slaver når europeere og amerikanere overtok dem, og de fikk bedre vilkår på for eksempel en amerikansk plantasje enn de ville få i Afrika.

Kommunismens gode intensjon om et klasseløst samfunn la grunnlaget for ideen om en stats felleseie av produksjonsmidler. Fordelingen av produksjonens resultater ville ikke være basert på privilegier eller rikdom, men fordelt etter behov. Ideen var et system for å gjøre verden til et bedre sted, for flest mulig. Konsekvensen ble likevel umyndiggjøring, tvangsflytting, en sterk undertrykking av ytringsfrihet og andre politiske rettigheter.

Debatten har noen særtrekk sammenlignet med håndteringen av slaver eller konsekvensen av visse politiske ideologier. Historien viser oss viktigheten av prinsippet om at vi ikke må la grunnleggende rettigheter vike fordi det ikke føles så viktig akkurat nå, eller fordi vi tenker det kanskje ikke utgjør den store endringen i praksis.

Hvem har rett til liv?

Hva skjer med oss når vi begrunner det å frata prinsipielt grunnleggende rettigheter med å si at det bør håndteres på en mer praktisk måte?

FNs menneskerettighetserklæring definerer hva som menes med rettigheter, og blir ansett som det viktigste grunndokumentet for menneskerettigheter. Eksempler på sivile og politiske rettigheter er retten til liv, retten til å ikke bli torturert, retten til ikke å bli fengslet uten lov, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og stemmerett.

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd». Videre i Artikkel 3 står det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». Og i Artikkel 6, «Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts-subjekt».

Hva er da et menneske? Hvem har rett til liv? Det grunnleggende premisset i samtalen om abortnemndene blir sjelden stilt spørsmål ved eller besvart.

Bakstreversk tankegang

Abortdebatten er vond og inngripende. Det er svært forståelig. Det handler om to liv og ulike rettigheter som står i konflikt med hverandre. Det blir noe annet å debattere den nye E18 eller skolemat. Det må vi ha respekt for, og vi bør i større grad ta innover oss hvor komplekst det er, hvor mange det berører og hvor dypt det stikker.

Vi trenger å erkjenne hvor etisk utfordrende en abort er for den som står i det, slik at man unngår å bagatellisere noe som for kvinnen oppleves som alt annet enn en bagatell, det må gjenspeiles i politiske løsninger. Vi trenger en praktisk politikk for individet. Å få ned aborttallet handler ikke om tall og prinsipper, det handler om liv.

Abortnemnden er ikke til for å umyndiggjøre kvinnen, men den eksisterer for å gi myndighet til barnets stemme. Om man da ønsker å fjerne abortnemnden som skal ivareta barnets rettsvern fra uke 12 og la mor ta avgjørelsen selv, innskrenker vi barnets rettigheter.

Det er svært bakstreversk og står i en direkte motsetning til samfunnets ønske om fremdrift, liberale verdier, likeverdig behandling for alle og stadig flere rettigheter for den svake part.