– Historisk seier

– Hvorfor har Obama satset så hardt på oppmykning, diplomati og atomavtale med Iran, seniorforsker Kjetil Selvik?

– Obama så at flere tiårs isolasjonspolitikk ikke virket. Helt fra han ble valgt i 2008 har dette vært et hovedgrep for kursendring i Midtøsten-politikken etter forgjengeren George W. Bush. Han ville prøve en ny tilnærming med normalisering og diplomati, ikke minst for å forhindre utvikling av iranske atomvåpen.

Robust inspeksjon

– Er avtalen en god garanti mot atomvåpen?

– Den innebærer en betydelig nedtrapping av Irans atomprogram, og gir et meget robust inspeksjonsregime i minst 10 år framover. Så en slik avtale er definitivt bedre enn alternativene. Samtidig gjenstår grunnleggende motsetninger, ikke minst mellom Iran og USA, Saudi-Arabia og Israel.

– Hvis avtalen er god, hvorfor har Israel vært så fiendtlig til den?

– De ser at avtalen styrker Iran og bringer landet ut av isolasjon. Som Saudi-Arabia var Israel veldig tilfreds med en situasjon der Iran var internasjonalt isolert.

Legitim frykt

– Med tanke på Irans fiendtlige retorikk har Israel kanskje hatt en legitim frykt?

– Absolutt, og de har jo ingen garantier for hva som vil skje om 10–15 år. Men det vil fortsatt være på plass et internasjonalt inspeksjonsregime etter at 10 år er gått, og Israel vil følge utviklingen hos erkefienden tett.

– Nå sier statsminister Netanyahu at uten Israels press ville Iran hatt atomvåpen for lenge siden?

– Husk at han har fordømt den diplomatiske prosessen og avtalen svært sterkt. Dette høres mest ut som noe han sier for ikke å tape ansikt når atomavtalen og bortfall av sanksjoner nå er en realitet.

LES MER: Fra toppverv i FN-regi til generalsekretær i KrF

Viktige valg i februar

– Tror du at avtalen kan virke positivt på den demokratiske utviklingen og redusere undertrykkingen inne i Iran?

– Det er verd et forsøk, men det er veldig vanskelig å spå om utviklingen i Iran. Neste måned er det viktige valg på både ekspertrådet og nasjonalforsamling. Hvis den sentrumsorienterte og relativt moderate president Hassan Rouhani kan utnytte denne diplomatiske seieren til å få valgt et mer reformvillig parlament, så vil det bedre hans sjanser for å gjennomføre sitt program.

Like viktig er valget på ekspertråd, som i neste periode trolig vil måtte utpeke en etterfølger etter landets mektige religiøse leder, den konservative og USA-fiendtlige ayatolla Khamenei.

Ingen etterfølger utpekt

– Khamenei var revolusjonshelten ayatolla Khomeinis utpekte favoritt som etterfølger. Finnes en kronprins denne gang?

– Nei, men det har vært spekulert i at Khamenei har forsøkt å manøvrere sin sønn i posisjon ti å overta. En slik far-sønn-overgang virker imidlertid lite sannsynlig, gitt den sterke makt grunnloven gir denne stillingen. Alle politiske fraksjoner er interessert i å sikre sine interesser, og de driver nå og posisjonerer seg før det viktige valget.

Syria-krigen

– Hvilke konsekvenser får lettelsene overfor Iran i regionen?

– Det er ulike syn, men noen umiddelbar løsning på de store problemene i regionen gir det ikke. Rivaliserende Saudi-Arabia er for eksempel svært negative til å styrke Irans innflytelse på et tidspunkt der de var i ferd med å tvinges i kne økonomisk. De frykter at Iran vil benytte pusterommet de får til å gå sterkere inn i borgerkrigen i Syria. På den annen side har nettopp atomavtalen åpnet for å inkludere Iran i diplomatiet og fredsprosessen i Syria, og man kommer neppe utenom en iransk rolle for å få en løsning der, enten man liker det eller ei, sier Kjetil Selvik.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.