Vil snakke om den vanskelige jula

– Jeg husker at vi spilte ludo og lekte gjemsel. Vi gjorde veldig mange rare ting som ingen gjør på julaften.

Forsvarsadvokat Cecilia Dinardi husker godt tidlige julefeiringer med datteren, som hun tror i dag har litt «skrudde» minner fra barndommens høytider. Hennes egen barndom i fosterfamilie og senere på militær og religiøs kostskole i Chile, som asylbarn, i ny fosterfamilie og i barnevernssystemet i Norge, har ikke lagt til rette for varme juleassosiasjoner og tradisjoner. Hun ble mor som 17-åring, og følte hun hadde en plikt til å holde jul for datteren.

– Jeg husker at jeg ett år bestemte meg for å kjøpe juletre. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg kjøpte et stort tre og dro det med inn i huset. Men det var altfor stort for stua, så det ble bare stående i gangen.

Datteren har i dag ikke noe forhold til jul.

– Selv om jeg etter beste evne forsøkte å skåne henne for at jeg syntes jul var vanskelig, så merket hun nok mitt ubehag. Det er sånt som barn føler.

LES MER: Her er juleskikkene som forsvant

Unge ensomme

Hun har merket seg saker om eldre som er ensomme i julen, men skulle ønske vi snakket mer om at høytiden også er vanskelig for mange andre. Foreldre som henne, og andre unge mennesker.

– Selv har jeg håndtert det på ulike måter i ulike faser av livet. Med mer oppmerksomhet og mer aksept hadde det nok for mange vært lettere å finne en måte å komme seg gjennom det. Og å ikke la seg overrumple av forventningene som finnes rundt oss.

Dinardi er advokat og representerer nesten utelukkende barn og unge. Men det er ikke bare i jobben hun stiller opp for unge i vanskeligheter.

– Det startet egentlig med at en jeg var i kontakt med spurte om han ikke kunne få være hos meg i julen.

Hun sa «selvfølgelig» ja. Den gangen hadde hun nærmest åpent hus for ungdom i trøbbel. Flere bodde hos henne i perioder etter å ha blitt skrevet ut fra institusjoner. Etter spørsmålet om jul bestemte hun seg for å arrangere et selskap for unge uten et sted å være i julen.

– Jeg ville ikke profilere det så veldig. Da hadde det blitt for velferdsaktig, og da hadde poenget vært borte. Det måtte være noe jeg personlig inviterte til.

Det ble kanskje personlig, men likevel noe større enn det de fleste forbinder med et selskap på julaften.

– Han som spurte kjente et par til som heller ikke hadde noe sted å være, og hver av dem kjente også noen.

I to år på rad holdt hun jul for 68 ungdommer. Hun måtte samle inn penger og be venner om hjelp.

– Det var helt fantastisk. Men det slet meg ut fullstendig.

Personlig

– Er det lett å føle skam over å ikke nyte noe som alle andre liker?

– Ja. Absolutt. Vi mennesker er ekstremt slemme med oss selv. Selv når grunnene til at vi har det fælt ligger langt utenfor vår egen kontroll, gir vi oss selv skylden.

Hun sier hun i dag føler på den samme ensomheten som da hun var ung, men at hun er bedre rustet til å håndtere den nå.

– Enkelte ting vil man alltid ha med seg. Man må bare omfavne dem og finne en bedre måte å bære dem på.

LES MER: Her får du vite historien bak våre mest kjente julesalmer

Det er ikke første gang hun forteller om sin ensomhet og vanskelige forhold til jul. I 2012 brukte hun seg selv som et eksempel i en kronikk på NRK Ytring. Hun ville normalisere ensomheten som blir tyngre i julen, men synes fortsatt det er vanskelig, og skummelt, å snakke om.

– Av og til blir jeg bekymret for at folk vil oppfatte meg som svak, og lure på om jeg er skikket til å jobbe som forsvarsadvokat for barn og unge når jeg bærer alt dette med meg.

– Er det farlig å bli sett på som et følelsesmenneske?

–Kanskje. Jeg jobber jo i Norges største forsvarsadvokatfirma (Elden red anm.) og skal egentlig være tøff. Jeg er nok en fargeklatt i standen, men jeg kunne aldri pakket meg selv inn. Jeg gir en klem til absolutt alle mine klienter når jeg møter dem.

– Er det feil?

–Det vanlige er nok å håndhilse.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kristen høytid

På den strengt religiøse kostskolen i barndommen var troen en trøst. Gud var for henne en beskytter, en annen enn den nonnene brukte for å kontrollere barna. Troen forsvant en periode, men hun har funnet tilbake til den. Hun sier det er ekstra tøft, som kristen, å ha et vanskelig forhold til en av kirkens viktigste høytider, men hun skyr ikke kirken i julen.

– Jeg går i gudstjeneste en eller flere ganger i måneden, og jeg gjør ikke noe annerledes i julen. Den eneste forskjellen for meg som kirkegjenger er at det er flere mennesker der en gang i året.

– Tror du at du kommer til å like julen noen gang?

– Jeg liker ikke å være pessimist, så jeg får meg ikke til å svare bestemt nei på det. Men for å si det sånn; Om det ikke endrer seg, er det helt greit det også.

Så legger hun til.

– Men jeg snakket med datteren min her om dagen. Hun sa vi kanskje måtte lage oss noen juletradisjoner, sånn at om hun får barn, så vil i hvert fall de kunne ha et godt forhold til jul.