Tvinges bort fra familien

Fredag 18. desember ble staten frikjent i rettssaken hvor Morten Holstad og tre medinnsatte saksøker staten fordi de blir tvangssendt til Nederland for å sone. Her er et intervjuet med Holstad som sto på trykk 12. oktober, få timer før han valgte å gå til sak.

Iført sikkerhetsvest og med håndjern skal han sammen med et tjuetalls andre fanger føres ut til en buss som skal ta dem til flyplassen.

Hver fange skal ha to fengselsvakter ved siden av seg hele veien.

LES OGSÅ: Morten Holstad saksøker staten

Holstad gleder seg ikke.

– Det føles som om myndighetene driter i oss som mennesker. De sender oss bort fra familie og venner, som en pakke de bare kan flytte dit de vil, sier han og setter seg lenger frem på kanten av sofaen på besøksrommet i Ullersmo fengsel.

I Norge er det lange køer for å få soningsplass i fengsel. For å få unna køen og problemene har regjeringen leid fengselsplasser i Nederland. Avtalen varer i tre år og kan forlenges til fem.

Så langt har 193 fanger fått beskjed om at de må sone i Nederland, 110 av dem har selv valgt å bli overført. De 83 andre fangene skal sendes mot sin vilje.

LES MER: De første norske fangene på plass i Nederland

Berg og dalbane

Holstad er en av dem. Han sitter i Ullersmo fengsel. Det gjør alle fangene som Kriminalomsorgen har bestemt skal sendes til Nederland. Ofte kommer de hit med en gang de får vedtaket. Så kan de klage. Derfor blir mange sittende på Ullersmo i flere uker for å vente på klagesvaret.

Jeg tenker mest på dem. Særlig på kjæresten. Hun får det ofte veldig tungt når vi ikke kan treffes. Denne ordningen straffer de pårørende.

Morten Holstad

– I mellomtiden er alle tingene våre pakket i pappesker, klare til å sendes til Nederland. Å gå slik i uvisshet er som å leve i en berg-og-dal-bane, sier Holstad.

Så langt har 40 fanger klaget inn vedtaket om at de skal tvangssendes til Nederland. 27 av sakene er ferdigbehandlet, bare fire av fangene fikk medhold.

LES MER: Soningskøen var seks ganger større i 1990

Bestefar

Han sitter inne med en narkotikadom på tre år og to måneder, etter å ha blitt tatt med 15 kilo marihuana. Før han fikk vedtak om tvangsflytting til Nederland, sonet han i Halden fengsel og fikk besøk av familien én gang i uka.

Holstad har en kjæreste han har vært sammen med i 18 år, en mor, en datter og et barnebarn på 3,5 år. Datteren er gravid igjen.

– Så jeg blir nok bestefar for andre gang mens jeg sitter i Nederland, sier han.

Han vet at han ikke får noe besøk mens han soner der nede.

– De har ikke råd. Jeg tenker mest på dem. Særlig på kjæresten. Hun får det ofte veldig tungt når vi ikke kan treffes. Denne ordningen straffer de pårørende, sier Holstad.

Han vet han sannsynligvis må være minst seks eller syv måneder i Nederland.

Holstads kjæreste skriver i en e-post til Vårt Land at tvangsutsendelsen ødelegger for hele familien:

– Barnebarnet savner ham og spør om når han får se «moffa» igjen. Vi har sendt inn klager til Kriminalomsorgen, men føler vi ikke blir hørt, skriver hun.

LES MER: – En trist dag for norsk kriminalpolitikk

Politisk kamp

2. mars vaier det et norsk flagg utenfor portene til fengselet Norgerhaven i det lille tettstedet Veenhuizen helt nord i Nederland. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har akkurat skrevet under avtalen om å leie 242 fengselsplasser.

Det er uverdig og en ekstra straff for fangene.

Rita Bråten, leder av organisasjonen for ansatte i kriminalomsorgen

8. juni godkjenner Stortinget avtalen, 53 mot 47 stemmer. Høyre, Frp og KrF stemmer for. Avtalen med Nederland varer i tre år, men kan forlenges helt frem til år 2020.

– Det vil hovedsaklig være utenlandske kriminelle som frivillig søker seg dit, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad, i stortingsdebatten.

Han tok feil.

LES MER: Anklager KrF for å skrote nestekjærligheten

Båret ut med makt

Morten Holstad har sett en medfange fysisk nekte å reise til Nederland.

– Han ble båret ut av fengselet og inn i bussen med makt av fem eller seks vakter, forteller Holstad.

Rita Bråten, leder av organisasjonen for ansatte i kriminalomsorgen, Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF), kjenner til episoden.

– Det er klart det er ubehagelig. Det er ikke hyggelig å måtte bruke fysisk makt selv om jobben gir deg ordre om det. Derfor mener også vi i NFF at det er helt galt å bruke tvang for å sende fanger til Nederland. Det er uverdig og en ekstra straff for fangene. Man burde heller jobbet mer for å få folk til å reise frivillig, sier Bråten.

Ullersmo fengsel sier de bare har benyttet fysisk makt ved én tvangsutsendelse så langt.

LES MER: Fengselsprestene ble aldri spurt

Foreldre og søsken

Organisasjonen For Fangers Pårørende (FFP) er bekymret for at mange av vedtakene om tvangssending er preget av at plassene i Nederland må fylles.

– Vi er redde for at det nå gjøres vedtak om tvangsutsendelser som i prinsippet er lovlige, men som ikke er bra for de innsatte og deres pårørende, sier Hanne Hamsund, daglig leder i FFP.

De er spesielt bekymret for unge innsatte sendes til Nederland, vekk fra søsken og familie. Regelverket sier at fanger kan sendes når de har fylt 18 år.

– Man slutter ikke å være barn og avhengig av sin familie på 18-årsdagen, sier Hamsund.

LES MER: – Fangeplan bryter menneskerettighetene

Fikk panikk

«Abdar Azeem», er en av disse FFP er bekymret for. Han er 23 år. I sommer fikk han lov til å flytte til et fengsel nært der foreldrene og søsknene bor.

Så kom brevet. Han skal tvangssendes til Nederland.

– Det kom en betjent og leste brevet for meg. Jeg fikk panikk og hele kroppen begynte å skjelve, sier «Azeem».

Tankene kretser hele tiden rundt tvangsutsendingen, og han sier han nesten ikke klarer å sove om natten.

Vårt Land har valgt å anonymisere «Azeem».

LES MER: Nevner ikke Belgias negative erfaringer

Sonet tre år

Han kom fra Afghanistan til Norge da han var 16 år. Han har hatt store psykiske problemer helt siden han kom til Norge. «Azeem» er dømt til fem år og åtte måneders fengsel og har sonet i tre år.

– Fengselet har gjort psyken min verre, men ting har blitt mye bedre etter at jeg endelig kom til et fengsel nærmere familien min. De besøker meg hver uke og har alltid med hjemmelaget mat. Besøkene er det beste som skjer meg.

Dette rammer barnet hardest.

Hanne Hamsund, leder i For Fangers Pårørende

– Du kan jo ha kontakt med familien på Skype?

– Skype er jo ikke det samme som faktisk å få familien på besøk, kunne gi dem en klem, spise mat og ha et nesten normalt liv sammen. Min familie har ikke mye penger og kan ikke reise på besøk til meg i Nederland. Jeg kommer ikke til å få se dem igjen på lenge, sier Azeem fortvilet.

LES MER: – Regjeringens fangeeksport rammer barn

Sender stefar

Studentorganisasjonen Juss-Buss hjelper «Azeem» og flere andre fanger som skal tvangssendes til Nederland.

– Felles for nesten alle er at de ikke vil sendes bort fra familie. Men kriminalomsorgen tar bare hensyn til om man har barn under 18 år. Alle andre familierelasjoner blir ikke regnet som grunn for ikke å bli sendt, sier Kine Irgens i Juss-Buss.

Hun viser til en annen sak: En fange som skal sendes er stefar til en gutt på 12 og forlovet med guttens mor. Likevel tvangssendes han til Nederland, forteller Irgens.

For Fangers Pårørende har hørt historien. De mener dette er svært alvorlig.

– Dette rammer barnet hardest, sier Hamsund i FFP.

Den siste tiden har de fått flere telefoner fra pårørende av fanger som skal tvangssendes.

– De er fortvilet. En mor fortalte for eksempel at hun var redd for at hun ikke ville ha råd til å besøke sønnen, forteller Hamsund.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kan klage

Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, sier de helst skulle ønske fanger reiste til Nederland frivillig.

– Og vi får stadig noen søknader fra innsatte som vil reise. Men vi er heller ikke overrasket over at en del må sendes mot sin vilje for at fengselsplassene skal fylles opp, sier Sandlie.

Han sier de er oppmerksomme på kritikken fra For Fangers Pårørende om at en del av tvangsvedtakene som har vært fattet den siste tiden ikke alltid er til innsatte og pårørendes beste.

– Vi er opptatt av å gi god kriminalomsorg. Men samtidig får de innsatte mulighet til å klage på vedtaket om at de skal sendes til Nederland. Saken deres blir ordentlig behandlet, sier Sandlie.

Ukjent med barnebarn

– Hvorfor er ikke det å ha barn over 18 år, stebarn eller barnebarn, god nok grunn til at fangen ikke bør tvangssendes?

– Jeg kjenner ikke til disse sakene der den innsatte har barnebarn eller stebarn, så de kan jeg ikke kommentere. Men det jeg kan si er at ingen som har jevnlig besøk av barn under 18 blir sendt. Det gjøres også en helhetsvurdering i alle saker, sier direktøren.

Det er allerede sendt ni fanger under 25 år til Nederland. Sandlie ser ikke noe prinsipielt problem ved at innsatte som har fylt 18 år kan sendes.

– Men det er også mange som har blitt vurdert til at de ikke bør sendes fordi de er i et utdanningsløp, understreker han.

Kriminell

I Ullersmo fengsel vet Morten Holstad at tvangsutsendelsen nærmer seg. Da han satt i Halden fengsel besøkte familien og kjæresten ham én gang.

– Når man sitter inne, betyr besøk av de nærmeste alt. Det gir en noe å se frem til, tiden går fortere og jeg kan være sikker på at familien har det bra, sier han.

– Kan du skjønne at folk synes det er vanskelig å synes synd på deg for at du tvangssendes. Du er jo kriminell?

– Ja, jeg kan skjønne det, og jeg skal sone den straffen jeg har fått. Men folk som utaler seg burde tenke seg litt bedre om. Menneskerettigheter gjelder ikke bare for de som ikke har gjort feil i livet. Å ta fra oss fanger muligheten til å møte familie, er brudd på menneskerettighetene. Det føles som dobbel straff. Dessuten går dette ut over familien, som ikke har gjort noe galt, sier han.

Som et siste forsøk på å få slippe å sone i Nederland forsøker han å gå til sak mot staten. Advokaten hans jobbet i helgen på spreng. Målet er å stoppe utsendelsen.

Tirsdag går flyet til Nederland.