Sender leger med dødssprøyter
Den nederlandske Levenseindeklinik har 88 omreisende leger og sykepleiere som kommer hjem til folk som vil avslutte livet. – Folk vil ha det, sier dødshjelplobbyist Robert Schurink.
Inneklemt mellom jernbanespor ligger St. Barbara kirkegård. I de dødes hage brytes stillheten av larmende tog som suser inn mot Amsterdam, hovedstaden i landet som tillater leger å sette dødbringende sprøyter på pasienter som vil avslutte livet.
Kirkegården er full av kors og hjerter. På noen graver ligger det leker, plastfigurer og blomster – alt for å hedre de døde. På mange nederlandske kirkegårder ligger det personer som til sist bare hadde ett siste ønske: La meg få dø.
LES OGSÅ: Over halve Norge vil tillate aktiv døsdhjelp
Dødspille i skuffen
Nederland har nesten 17 millioner innbyggere. 166.000 av disse er medlemmer i lobbyorganisasjonen Nederlandse Vereniging voor een Vrijwillig Levenseinde (NVVE) – Nederlands forening for frivillig livsavslutning. Under mottoet «Et verdig liv fortjener en verdig død» jobber de aktivt for å utvide Nederlands allerede svært liberale aktive dødshjelp-politikk.
– Vi foreslår at man prøver ut en «siste-vilje-pille». Men det er noen problemer med selvadministrert dødshjelp. Du trenger både en lege til å foreskrive, et apotek til å distribuere og medisinen er ikke tillatt i Nederland. Det er en lang vei å gå før dette kan legaliseres, sier Robert Schurink, direktør i NVVE.
Prinsipielt støtter mange av NVVEs medlemmer både retten til en selvmordspille og at barn under 18 år skal ha rett til å be om aktiv dødshjelp. Direktør Schurinks hovedargument er folkets vilje:
– Folk vil ha det.
LES OGSÅ: Brittany fikk sin siste vilje
Robert Schurink er direktør i Nederlandse Vereniging voor een Vrijwillig Levenseinde (NVVE) – Nederlands forening for frivillig livsavslutning. NVVE har 166.000 medlemmer. Alle foto: Inger Alestig, Dagen.se
Motvillige
For tre år siden bidro NVVE til å starte opp Levenseindeklinik, en klinikk som bistår mennesker som vil dø.
– Noen leger er fortsatt motvillige til å utføre aktiv dødshjelp første gang. Da kan vi hjelpe dem, sier Schurink.
Når ønsket om aktiv dødshjelp innvilges av en av klinikkens leger, blir ett av de 44 omreisende teamene sendt ut fra Levenseindeklinik i Haag. Det består av to personer, en sykepleier og en lege, som kommer hjem til pasienten og setter den dødbringende sprøyten, gir dem legemidler de tar selv eller en kombinasjon av de to. Klinikken har egne ansatte leger, men de fleste jobber deltid.
Schurink mener utenlandske medier og leger har et feilaktig bilde av hva som skjer i Nederland:
– Før dødshjelp blir innvilget – og utført – har vi hatt mange møter med pasienten og familien. Det er en svært grundig og profesjonell prosess. Inntrykket i utlandet er at vi tar folk på gaten og ber dem om å legge seg ned, og så sier «vi kan hjelpe deg».
LES OGSÅ: Tror Stordalen kan påvirke folks holdning til dødshjelp
Så faren dø
Tallene fra Nederlands fem regionale eutanasikomiteer viser at i 2014 døde 5.306 personer som følge av aktiv dødshjelp og assistert selvmord. I 2013 var tallet 4.829.
Schurink forteller at mens antallet som får aktiv dødshjelp i gjennomsnitt har økt med 15 prosent hvert år, var økningen i 2014 på bare ti prosent.
– 4 av 100 dør av aktiv dødshjelp i Nederland. I 2014 fikk vi over 1.000 henvendelser her, men vi ga bare 232 aktiv dødshjelp.
NVVE-direktøren er selv lege. Han ble involvert i organisasjonen etter at faren døde.
– Min far ba om og fikk aktiv dødshjelp i 1994. Jeg var der, og det var en så vakker prosess, og så profesjonelt gjort. Vi fikk si farvel. Han kunne ha levd i kanskje tre dager eller tre uker, men med mye smerte. Jeg er glad han valgte dødshjelp. Alle burde få avslutte livet når de ønsker å avslutte det.
LES OGSÅ: En feelgood-film om aktiv dødshjelp
På mange nederlandske kirkegårder og gravlunder ligger det mennesker som har fått hjelp til å dø. St. Barbara ligger i utkanten av Amsterdam.
Dødshjelp til barn
Nederland gjorde aktiv dødshjelp lovlig i 2002. Nå mener Robert Schurink at man må komme over i fase to. Han er glad en kommisjon utreder spørsmål om aktiv dødshjelp for personer med demens, psykisk syke og barn.
– Barneleger sliter med spørsmålet om eutanasi og palliativ omsorg for barn under 12 år. En tiåring kan for eksempel ikke få aktiv dødshjelp. Men unge mennesker som er alvorlig syke er akkurat som voksne. De bør selv få bestemme om de ønsker aktiv dødshjelp eller ikke – etter å ha snakket med foreldrene.
Spørsmålet som mange stiller, sier Schurink, er om det ikke burde være slik at man skal kunne få aktiv dødshjelp når man ganske enkelt føler at man har levd ferdig.
– Helseministeren ser på dette i en utredning som heter «Når ditt liv er over». Når vi nå ser at mange blir svært gamle, dukker dette spørsmålet opp. Og vi må forholde oss til det. I dag passer disse menneskene ikke inn i kriteriene for aktiv dødshjelp, så de får ikke hjelp.
LES OGSÅ: Uenighet om aktiv døshjelp-dokumentar i PFU
Endret loven
Amsterdam er Nederlands hovedstad, men parlamentet ligger i Haag. Her har Pia Dijkstra kontor. Den tidligere journalisten er valgt inn i nasjonalforsamlingen for det sosialliberale partiet Democraten 66.
Hun er stolt av at hennes parti presset fram loven om aktiv dødshjelp i Nederland:
– Vårt parti satte disse spørsmålene på dagsorden så tidlig som på 1970-tallet. Men det var ikke før på 1990-tallet da kristendemokratene ikke lenger hadde et flertall, at vi kunne få gjennom loven.
LES OGSÅ: «Fornuftige argumenter avvises på grunn av religion»
Pia Dijkstra er valgt inn i nasjonalforsamlingen for det sosialliberale partiet Democraten 66. Som helsepolitiker kjemper hun for å utvide dagens aktiv dødshjelp-lov.
Mor ble dement
Pia Dijkstra er helsepolitiker som er særlig opptatt av etikk. Hennes engasjement i eutanasidebatten er drevet av en personlig opplevelse.
– Mamma ble dement. Så jeg vet hvor desperat man kan bli som familie. Hun sa hele tiden: «Jeg ønsker å dø». Men fordi hun ikke hadde laget noen erklæring, kunne vi ikke gjøre noe for henne.
Dijkstra mener dagens lov fungerer godt – selv om den egentlig ble hasteformulert for å beskytte leger mot å bli tiltalt for aktiv dødshjelp. Fire konkrete kriterier må være oppfylt (se faktaboks) før legen kan innfri pasientens ønske om å få dø. Hun tror ikke loven har ført Nederland i feil retning.
– Jeg har ikke møtt en eneste lege som sier at det blir lettere over tid. Hvert eneste tilfelle av aktiv dødshjelp er vanskelig.
LES OGSÅ: «Tek for lett på etikken»
Vil utvide loven
Rikspolitikeren mener aktiv dødshjelp er en legeplikt. At et økende antall nederlendere velger å gå ut av livet på denne måten, ser hun ikke på som et problem.
– Økningen skyldes rett og slett at folk nå kjenner loven. Det er snarere et problem at loven tolkes for snevert, sier hun, og holder fram:
– I begynnelsen gjaldt de fleste tilfeller kreftpasienter i terminal fase. Men loven var ment for flere, sier Dijkstra og nevner nervesykdommen ALS og folk som er lammet.
Eutanasiforsvareren mener loven også bør innlemme demente og personer med psykiske lidelser, selv om slike tilfeller kan være vanskeligere å håndtere. Akkurat som Robert Schurink i NVVE har Pia Dijkstra ett hovedargument for sin politiske kamp:
– Folket sier ja, forteller parlamentarikeren og viser til meningsmålinger som sier at 80 prosent av nederlenderne ønsker loven om aktiv dødshjelp.
LES OGSÅ: – Hjelp til å dø er unødvendig
Strekker loven
Carla Dik sitter i samme parlament som Pia Dijkstra. Hun er valgt inn for partiet som lenge hindret Nederland å få en lov om aktiv dødshjelp. Dik er kristendemokrat.
– Tilhengere av eutanasi bruker ordet «medfølelse» og lignende ord, ord som faktisk er lånt fra den kristne tro, sier Carla Dik over en kopp kaffe på en kaffebar i byen Utrecht. Her ble hun kunsthistoriker på byen universitet.
Christen Unie-politikeren er svært bekymret for utviklingen i Nederland. Hun mener at loven nå er strukket så langt at den omfatter alle de store pasientgruppene.
– Hvis granskningskommisjonen som ser over hvert tilfelle av aktiv dødshjelp godkjenner dødshjelp til en som er psykisk syk eller dement, så skaper det presedens. Andre leger vil tenke at «aha, det fikk de igjennom – da kan jeg også gjøre det».
LES OGSÅ: 3 av 100 får aktiv dødshjelp i Nederland
Carla Dik er valgt inn i nasjonalforsamlingen for det kristendemokratiske partiet Christen Unie, som lenge hindret Nederland å få en lov som åpnet for aktiv dødshjelp.
Kan forstå
Carla Dik sier at hennes parti stemte mot loven, og ville gjort det samme i dag. Samtidig vedgår kristendemokraten at hun kan forstå at kreftsyke mennesker ønsker dødshjelp i sluttfasen av livet, men hun kan ikke akseptere det. Derfor ønsker Dik at Levenseindeklinik blir stengt:
– Det er veldig merkelig sted.
Framfor å sende ut helsearbeidere som tar liv, ønsker Dik å øke satsingen på palliativ omsorg, noe hun mener at Nederland har vært dårlige på. Palliativ behandling er en behandling som er mer opptatt av å redusere og lindre symptomene til en sykdom fremfor det å finne en kur. Den skal øke livskvaliteten, og redusere smerten.
Forklaringen på at få pasienter får slik behandling, sier Dik, ligger i Nederlands «ja» til dødshjelp.
Der NVVE kjemper for aktiv dødshjelp, og for å utvide rettighetene, kjemper Nederlandse Patiënten Vereniging (NPV) mot.
– Min største bekymring er at aktiv dødshjelp blir svaret på alt. For alt kan tolkes som en «uutholdelig lidelse», som er en av kriteriene. Det kan oppleves som om du har mistet en datter, eller har en depresjon, men hvis vi bare fokuserer på hva som er «uutholdelig lidelse», vil svaret bli døden, ikke livet. Men døden kan aldri være svaret på god helse, sier Esmé Wiegman.
Hun er direktør i NPV, som er en kristen pasientorganisasjon som kjemper for bedre palliativ omsorg i det nederlandske helsevesenet.
Men Wiegman sier hun er realist. Hun tror ikke loven vil bli endret i overskuelig fremtid. Det som bekymrer henne mest akkurat nå er ikke lovteksten, men hvordan den praktiseres.
– Tilhengere av aktiv dødshjelp snakker om barmhjertighet. Men hva er barmhjertighet? Jeg kommer ofte tilbake til den bibelske historien om den barmhjertige samaritan. Samaritanen forlot ikke den døende mannen – han tok seg av ham og ga ham stell.
Følg Edens hage på Facebook!
Esmé Wiegman er direktør i Nederlandse Patiënten Vereniging (NPV), en kristen pasientorganisasjon. Hun frykter at aktiv dødshjelp blir svaret på alt, for alt kan tolkes som en «uutholdelig lidelse».
Menneskets verdi
NPV-direktøren tar fram menneskerettighetene når hun tar et oppgjør med dem som ivrer for å utvide loven:
– I vårt samfunn er din verdi knyttet til hva du gjør, jobben din, statusen din og hvordan du ser ut. Men jeg mener at det FN sier i erklæringen om menneskerettigheter, er svært viktig. Dokumentet ble skrevet etter andre verdenskrigs grusomheter og sier at du har en verdi fordi du er et menneske.
Saken har tidligere vært publisert i den svenske avisen Dagen.
