Må bevise minst to mirakler
Helgenkåring har gått fra å være en spontan, lokal reaksjon til å bli en omstendelig prosess der paven har siste ordet.
Det finnes om lag 10.000 helgener. Lenge var det martyren – han eller hun som gikk i døden for sin kristne tro – som var prototypen på en helgen. Fram til 1200-talet skjedde de fleste helgenkåringer lokalt, og det var som regel et resultat av spontane og folkelige reaksjoner.
Ett eksempel er Kong Olav Haraldsson, som ble erklært som helgen – eller kanonisert – bare ett år etter at han falt ved slaget på Stiklestad i 1030. I dag er han mest kjent som Olav den Hellige.
I 1234 ble det bestemt at en formell godkjenning fra paven måtte til før noen kunne helgenkåres.
LES OGSÅ: – Mor Teresa har fått et ufortjent godt rykte
Krevende prosess
I moderne tid har helgenkåringer blitt en mye mer omstendelig og krevende prosess. For det første må det kunne bevises at vedkommende har skrevet noe som er i overensstemmelse med katolsk lære.
Deretter må det bevises at han eller hun har etterlevd troen på en heroisk måte – eventuelt gitt sitt liv for den – og at minst to mirakler har funnet sted etter vedkommendes forbønn.
LES OGSÅ: Helgenkåring av Jacques kan bli politisk vanskelig
Den katolske kirke samler dokumenter og intervjuer forskjellige personer om helgenkandidater, før de gir alt til paven. Dersom betingelsene er oppfylt, blir den avdøde først erklært «salig» og kan æres lokalt innenfor et bispedømme eller et land.
Forbigår regel
Det skal, etter regelen, gå minst fem år fra en persons død til saligkåringsprosessen er i gang. I Mor Teresas tilfelle gikk det bare to år, fordi paven gjorde et unntak for henne.
I 1917 ble det innført en regel som sa at det skulle gå minst 50 år mellom saliggjøring og helgenkåring av en person. På den måten kunne man luke ut eventuelle bedragere og forsikre seg om at helgenkåringer ikke ble styrt av popularitet i en viss tid.
Helgenkåringen av Mor Teresa vil forbigå også denne regelen. Hun ble saligkåret i 2003. Søndag blir hun helgen.
Flere kvinner
Ifølge økonomiprofessor ved Harvard-universitetet i USA, Robert J. Barro, begynte paver å kanonisere stadig flere frå år 1590 og utover. Det toppet seg under Johannes Paul 2. Han alene helgenkåret nesten 500 personer, og saligkåret mange flere.
Undersøkelsen til Barro viste også at 40 prosent av de som har blitt helgenkåret det siste tiåret, var kvinner.
De siste årene er kristne som satt i konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig blitt kanonisert, for eksempel karamelitternonnen Edith Stein.
Anita Grønningsæter Digernes er journalist i publiseringsavdelingen i Vårt Land.
