’Ingen grunn til panikk’
Var 2016 det verste året på lenge? Det finnes også grunner til å takke, ifølge filosof Lars Svendsen.
«2016 har vært et annus horribilis, der alle topper, tolkere og (samfunns)vitere har fått sine forutsigelser gjort til skamme», skrev Gudmund Hernes i sin spalte i Morgenbladet 16. desember i år.
Året som er gått har vært preget av dystre nyheter om jordskjelv i Ecuador og Italia, terrorangrep i Berlin, kuppforsøk i Tyrkia, og den stadig verre humanitære situasjonen i Syria. For å nevne noe. I tillegg ble mange tatt på senga da britene bestemte seg for å forlate Ei juni, og da Donald Trump ble valgt til USAs neste president 8. november, etter en skitten valgkamp. Spesielt sistnevnte sak har dominert nyhetsbildet det siste året.
– Alle har nok vanskelig for å se hvor verden skal gå de neste fem-ti åra, tror Liv Tørres, direktør for Nobels fredssenter i Oslo.
– USA skisserer en annen rolle for seg selv, det er spenninger mellom USA og Russland, andre stormakter vokser fram. Det er ustabilt i Midtøsten og Europas nærområder, samtidig som Europa er mer fragmentert enn på lenge.
I en sånn situasjon er de positive historiene enda viktigere enn før, mener Tørres. Vårt Land har samlet et knippe av disse fra 2016, som du kan lese på disse sidene:
Tryggere
Om vi ser 2016 i lys av ondt eller godt, har dette året utmerket seg på noe vis? Spørsmålet går til filosof Lars Svendsen som har skrevet Ondskapens filosofi.
– Det har vært et år som har gitt visse grunner til bekymring med terrorangrep, fremvekst av populistiske partier og sterkere politiske spenninger. Men jeg er ikke av de store pessimistene, sier Svendsen.
Når noen mener at trekk i 2016 viser at liberaldemokratiet er i fritt fall, lener han seg på anerkjente demokrati-indekser. De viser noe lavere nivå enn for ti år siden, men vi ligger fortsatt høyere enn vi gjorde i år 2000. Det mest overraskende er at det ikke har vært større demokratisk tilbakegang når vi ser hvor stor vekst liberale demokratier hadde i det forrige århundre.
– Det er alltid en god idé å se ting i perspektiv. Også å være bevisst hvordan vi kognitivt er innrettet. Vi har en tendens til å trekke fram de katastrofale trekkene og til å være mer opptatt av hva som kan skje enn det som faktisk skjer. Men vi har aldri levd tryggere liv enn nå.
– Hva måler du det ut fra?
– Det er vurdert ut fra alle store risikofaktorer som for eksempel terror, alvorlig sykdom og voldshandlinger. Bekymringen mange føler står i kontrast til reell risiko. Det er ingen grunn til panikk. Når det gjelder terrorfare, trenger ikke den alminnelige borger ofre det en tanke i dagliglivet. Å bli drept av terror er en uhyre sjelden dødsårsak, sier Lars Svendsen.
– Hva gjør du selv når du blir overveldet av krig og elendighet i verden?
– Da prøver jeg å skaffe meg en bedre oversikt over fakta. Det finnes mer enn nok av foruroligende fakta, men å sette seg grundig inn i saker har en beroligende effekt. Det hjelper også om man er mer kildekritiske og ikke omfavner katastrofescenarioer. Vi har en psykologisk tendens til å betrakte den som har det verste scenarioet som mest troverdig. Dommedagsprofeter har alltid hatt gode kår.
Å sette seg grundig inn i saker har en beroligende effekt.
Lars Svendsen, filosof
Fredsavtale
Jan Egeland ser til Colombia når han skal trekke fram noe godt fra i år. Da han for 40 år siden meldte seg som frivillig for første gang, var det i Colombia. Krigen i landet hadde da vart i 13 år.
– I dag skal vi begynne å bygge freden, sier han, som i dag er generalsekretær i Flyktninghjelpen og spesialrådgiver for humanitære saker for FNs spesialutsending til Syria.
I løpet av de siste 40 årene har hjelpeorganisasjoner og den internasjonale medfølelsen blitt mye mer effektiv. Det må vi ta med oss. Det finnes talløse rapporter og evalueringer som viser at liv blir redda i krig og katastrofer som aldri før.
Liv Tørres trekker fram nettopp fredsavtalen i Colombia og Nobels fredspris til landets president Juan Manuel Santos som én av få gode nyheter fra 2016.
– Mange offer av konflikten kan endelig se en slutt på volden. I tillegg viser avtalen at fred er mulig for resten av verden. At det er mulig å komme fram til løsninger, legge til side konflikter og skape en ny framtid, sier hun.
LES OGSÅ: Filosofisk selvhjelp mot ensomhet
Tar selvkritikk
Rett før jul i år ble hele verdens øyne dratt mot Aleppo i Syria, der sivile slet med å komme seg ut av byen som ble bombet fra flere hold. Med dette som bakteppe, er det greit å trekke fram de gode historiene på slutten av året?
Ja, mener Jan Egeland, og kommer med selvkritikk.
– Vi i hjelpeorganisasjoner er veldig fokusert på å få fram hvor ille det er i Aleppo, hvor ille det er i Jemen og i Nigeria. Og så er vi ikke flinke nok til å få fram hva som er løsningen og hvordan den kan komme, sier han.
Egeland trekker fram noe av det som har vært positivt.
– I et flertall av verdens land sank barnedødeligheten og gjennomsnittsalderen steg i 2016. De aller fleste har bedre helsestell. Og de fleste lever i større trygghet, selv i terrorens tid, sier Egeland.
Samtidig har kontrasten mellom den halvparten av jordens befolkning som har det godt, og den femtedelen som har det ille, aldri vært større, hevder han.
– Men også her ligger det gode nyheter. Verden har aldri hatt større muligheter enn nå til å løfte den milliarden mennesker som lever i vold, krig og uro.
Selv om dårlige nyheter kan overskygge gode resultater, finner Nora Ingdal inspirasjon i det som går framover. Hun leder utdanningsarbeidet i Redd Barna Norge.
LES OGSÅ: Brodert ondskap
Vennskapsbånd
– I 2016 har jeg funnet inspirasjon blant enkeltpersoner og i lokalsamfunn. Fra de som slår ring rundt flyktninger, fra frivillige som engasjerer seg i leksehjelp og ved krisesenter, sier hun.
Selv om verden er urolig, kan man påvirke mye på lokalt nivå, mener Ingdal. Hun ser mennesker knytte vennskapsbånd. Ett av eksemplene er hennes egen mor.
Da Ingdals venninne ville besøke familien i Palestina med sine fire barn i oktober, var hun bekymret for hvordan det ville gå å reise på egen hånd. Da tilbød Ingdals mor, Ragnhild Ovedie Ingdal (73), seg å bli med. I en flyktningleir ved Betlehem ble hun en del av familien fra første dag. Historien kan du lese på forrige side i denne hovedsaken.
21. desember i år meldte Statistisk sentralbyrå (SSB) om økt innvandrerskepsis i Norge. En tredel av befolkningen synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, noe som er 4 prosentpoeng mer enn i fjor. Samtidig viser SSBs undersøkelse at 67 prosent av befolkningen sier seg helt eller nokså enig i at innvandring er en berikelse for samfunnet.
– Og det til tross for at vi har hatt den største tilstrømmingen av folk til landet på flere tiår, sier Liv Tørres, som har sett nærmere på tallene.
– Det sier noe om hvilket fantastisk grunnlag og verdier som ligger i det norske folk i utgangspunktet.
LES OGSÅ: Jan Egeland leder Syria-gruppe for FN
Uforutsigbar verden
Men hvorfor er det slik at de dårlige nyhetene ofte overskygger de gode i nyhetsbildet?
– Vi fokuserer gjerne på det dramatiske og voldelige og truende. Det er en mindre god nyhet at barnedødeligheten synker med to prosent enn at en bombe ble sprengt på en buss. Men det er klart at mange flere liv blir reddet av at barnedødeligheten går ned enn de som gikk tapt i bomben, sier Egeland.
Han har sett mange snu ryggen til Syria fordi de mener situasjonen er håpløs.
– Mitt budskap er at det ikke er håpløst, det kan snu i 2017. Vi når fram. Flyktninghjelpen gir hjelp til over en million syrere i og rundt Syria.
Liv Tørres tror at verden først og fremst preger oss fordi den er uforutsigbar.
– Verden er kompleks. De dårlige nyhetene fra Syria og Aleppo gjør inntrykk, men jeg tror det største inntrykket kommer av at folk er bekymret for at de ikke skjønner verden rundt seg.
LES OGSÅ: Liv Tørres leste Det gamle testamentet opp og ned
Takke
Når vi i kveld går over til et nytt år, tenker vi kanskje at vi kan legge det onde bak oss og at gode ting kan skje i et nytt år. Er slike nye begynnelser bare en illusjon? Ja, mener filosof Lars Svendsen, men det kan være en nyttig illusjon.
– Det er en god anledning til å takke for året man har hatt. Takknemlighet er en dyd som bør settes høyt, og kan være avgjørende for å oppleve et rikt og godt liv. Man kan også takke for hvor god verden er.
– Hvorfor skal jeg det?
– Som norsk borger i 2016 har du jo trukket det største vinnerloddet i verdenshistorien. Er du ikke takknemlig for det, bør du ta en grundig titt på deg selv.
– Hva takker du for i 2016?
– Aller mest takker jeg for mine aller nærmeste. Jeg giftet meg i år, og det var fint. For de fleste av oss er det disse nærmeste relasjonene som gir livet mest mening, sier Lars Svendsen.
LES OGSÅ: Oppsøker ondskap for å forstå
Anita Grønningsæter Digernes er journalist i publiseringsavdelingen i Vårt Land.
