Foreslår messe-guide
Når dåpsforeldre blir forklart hva nattverd er, ser prost Hege Fagermoen at flere og flere av dem tar imot nattverd.
– Hvorfor lager dere ikke kirken bruksanvisning til messen?
– Ja, vi bør lage en guide for liturgiens ledd. Noen kirker gjør det for konfirmanter. For noen år siden gikk en kollega og jeg gjennom liturgien med konfirmantforeldre. De sa: «Vi ante ikke hva dette betydde». Kirken har en stor pedagogisk oppgave i å forklare hva som skjer i gudstjenesten, sier Hege Fagermoen.
Er gudstjenesten et godt møte mellom menneske og Gud slik den er i dag? Dette spørsmålet skal besvares av Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) der Fagermoen er leder. NFG er et fagråd innen Den norske kirke som arbeider med en pågående fornyelse av gudstjenesten. Kirkemøtet skal vedta ny liturgi for hovedgudstjenesten i 2019.
LES OGSÅ: Messe for dummies
Nattverd vanlig
– Hva kan kirken gjøre for at også de som ikke utgjør menighetskjernen får et møte med Gud, slik messen skal være?
– Det er et spørsmål i tiden og som vi jobber mye med. Etter hvert er det vanlig at de som har barn som skal døpes deltar på en samling i kirken der vi går gjennom gudstjenesten og forklarer dåp og nattverd. Resultatet er at det blir mer og mer vanlig at dåpsfolkene går til nattverd.
Hege Fagermoen er ellers ikke bekymret for tallene som viser at antallet gudstjenestedeltakere går ned. En årsak kan være at det blir færre gudstjenester, mener hun. Gjennomsnittstallet for hver gudstjeneste har ligget stabilt på i underkant av 100 mennesker i flere år, peker hun på.
Avmystifisere?
– Hva taper kirken på å avmystifisere mysterier som nattverd og dåp?
– Vi har alt å tape. Det er jo det som er så fantastisk at vi nettopp i gudstjenesten har rom for å gå inn i mysteriene og oppdage nye fasetter ved dem. Dette er kirkens begrunnelse. Gudstjenesten hjelper oss til å forstå det som skjer hele tiden – i møtet mellom det hellige og det alminnelige, sier Hege Fagermoen.
Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.
