Da solen danset i 
Fatima

Forsommeren er lummer – Lucia­ og søskenbarnene Francisco og Jacinta leker, mens familiens sauer tasser rundt dem.

De skvetter, plutselig slår et lyn ned i nærheten. De tror i hvert fall at det er et lyn og samler sauene for å dra hjem før uværet.

Da viser en vakker kvinne seg over en liten­ steineik, som har karet seg fast i det knudrete landskapet. Lucia som senere ble karmelittnonne (og døde så sent som i 2005, 97 år gammel), sier: «Hun var kledd i hvitt, hun var mer skinnende enn solen, det strålte et lys ut av henne, mer skinnende enn et krystall, gjennomlyst av sterke stråler».

Det var den 13. mai 1917.

Gud lider

«Vær ikke redde», var budskapet: «Jeg er av himmelen. Jeg er her for å be dere komme hit seks måneder etter hverandre på den 13. til samme­ tid. Deretter vil jeg fortelle dere hvem jeg er og hva jeg så gjerne­ vil at dere skal gjøre. Og så kommer jeg en syvende gang.»

«Kvinnen» ba om at de måtte overgi seg til Gud og gjennom et spesielt kall «akseptere de lidelsene­ som ville komme i deres­ vei, som soningsgjerning for synd-
ene som krenker Gud.».

LES OGSÅ: Hun viste seg for barna

De skulle be for synderes omvendelse­: «Be rosenkransen­ hver dag for at det skal være fred i verden og at krigene skal ta slutt. Gud og Maria har store planer for dere».

Så velsignet hun dem. Fra hendene strømmet det et så sterkt lys at det brant i brystet, fortalte de senere. De kjente en usigelig lykke.

Men Maria ba dem innstendig om ikke å fortelle det til noen – foreløpig.

Kastet i fengsel

Først kom det dager og uker hvor Lucia, Francisco og Jacinta ble hetset, utskjelt og beskyldt for løgn. De «løy» om himmelen. Moren raste og var redd for familiens renommé­, det var et lite sted, det skulle ikke mye til.

LES OGSÅ: Unge talenter får prøve orgelkrakken i Nidarosdomen

Mange mente­ det var djevelen som hadde­ vist seg. Og presten avviste alt som hysteri. Til slutt ble de satt i fengsel.

Men Vår Frue fortsatte å møte dem.

Etter den første åpenbaringen, skjedde det igjen – den 13. juni tok barna som «avtalt» av gårde til eika hvor Vår Frue viste seg og hadde snakket til dem. Budskapet var delvis det samme.

Solmirakelet

Noen måneder­ senere, den 13. oktober 1917, var titusener vitne til det som skulle vise seg å være verre å bortforklare: Det såkalte «solunderet­ i Fatima». Siden alle – de fleste­ – vendte dem ryggen og lo, la barna seg på kne og ba Maria­ om et mirakel­, slik at de kunne­ bli trodd. Og slik at folk ville omvende­ seg.

Lucia fikk beskjeden­ og gjorde det (til enda mer latter) kjent at i oktober ville Maria vise seg gjennom et mirakel – og dermed stadfeste at de snakket sant om Gud og Henne.

Nysgjerrighet lar aldri sjansen gå fra seg, så da det var tid og barna var på veg, hadde rundt 70.000 mennesker (fotografer og pressefolk, også) samlet seg. Troende og skeptiske, om hverandre, var på tur i det øsende regnværet da Lucia plutselig ba folk om å slå ned paraplyene sine, det ble skiftende skydekke og vind og de kunne se solen gjennom et tynt skylag uten å anstrenge øynene.

Det varte i ti minutter, kanskje femten.

Best dokumentert

Det skjedde­ en grå oktoberdag for 100 år siden. Siden har det lille stedet Fatima vært et pilegrimssted for millioner av mennesker. Fatima-miraklet har en særstilling blant åpenbaringsstedene, siden det er det best dokumenterte – flere tusen bekreftet at de så «solunderet» i Fatima.

LES OGSÅ: Nå kan du reise i Sigurd Jorsalfars fotspor

Ved siden av solen kunne barna­ sammen med utallige andre, se Den hellig Josef og Jesusbarnet­, som velsignet verden med håndbevegelse som formet et kors. Mange kom til tro denne formiddagen, sier beretningen.

Hva var det? Atskillig skyts og vitenskaplige muskler har vært satt inn for å avsløre mysteriene, hittil har det stanset ved nordlys. Det har ikke fått særlig oppslutning. At folkemengden stirret seg blind på solen slik at det ble fremkalt stressreaksjoner på netthinnen har heller ikke slått igjennom – det var for mange som hadde sett det samme, på presis samme vis.

Så langt er «solmirakelet» blitt stående – og Fatima troner høyest på stigen av pilegrimsmål, ved siden av Santiago de Compostella og Lourdes.

Må takke forsynet

Paver har – og slik skal det være – det vanskelig med mirakler, i dag vet vi jo hva psyken kan fremkalle, bare den vil. Vatikanet endevender alle muligheter og mistanker når slikt ryktes, alle teorier prøves. Og de fleste mirakelberetninger avvises og legges i skuffen for «private åpenbaringer».

LES OGSÅ: Gud er tilbake i litteraturen – Allah uteblir

Men Fatima er urokkelig. Stedet betydde ikke minst mye for Pave Johannes Paul II, som etter attentatet på ham 13. mai i 1981 og da han hadde kommet seg igjen, dro til Fatima – hvor han i en preken sa at «de to datoene henger sammen på en sånn måte at jeg ser det som et kall å komme hit. Jeg kommer for å takke Guds forsyn, som Guds mor ser ut til å ha valgt spesielt.»

Bekrefter evangeliene

Som Johannes Paul II sa: «Det er ikke til å komme bort fra at noen få åpenbaringer gjelder oss alle. Kirken har alltid lært, og fortsetter å fremholde, at Guds åpenbaring ble brakt til fullbyrdelse i Jesus Kristus, og at man ikke skal vente noen annen offentlig åpenbaring før vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse i herlighet. Den samme kirken verdsetter og dømmer de private åpenbaringene – de hver og en kan oppleve – etter om de er i overensstemmelse med den Ene, offentlige åpenbaring.»

LES OGSÅ: Mekka er blitt internasjonal milliardindustri

Og han la til: «Fatimas budskap er i sin kjerne et kall til omvendelse og bot – som i Evangeliet. Dette kallet kom ved det tjuende århundrets begynnelse, og var spesielt rettet mot dette århundret. Hun som åpenbarte seg så tidens tegn, vår tids tegn, med et spesielt klarsyn».

Til oss også

Etter at «Maria av rosenkransen», som hun gjerne kalles, viste seg for de tre små, har det skjedd mye i verden. Det første budskapet handlet om bønn for fred i en krigsplaget verden, det inneholdt profetier om 2. verdenskrig. Det andre­ om Russlands konvertering til kommunismen og det tredje ble aldri­ røpet, siden det forutså en så grusom katastrofe at «de levende ville misunne de døde».

Marias budskap var bønn. At en verden i bønn ville stanse ondskap.

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.