Amerikanske myndigheter hyret kristen organisasjon til spionasje
10. mai 2007: Ingen vet at Kay Hiramine som står ved siden av president George W. Bush, driver spionasje for USA i Nord-Korea.
Det skulle være en hemmelighet, men i slutten av oktober ble det kjent: Forkynneren og hjelpearbeideren Kay Hiramine har vært involvert i spionasje. Ikke bare amerikaneren alene. Han har tillatt at organisasjonen han ledet – HISG (Humanitarian International Services Group) – ble brukt av det amerikanske forsvarsdepartementet, med hovedkvarter i Pentagon.
Ondskapens akse
I Østrommet i Det hvite hus får Kay Hiramine frivillighetsmedaljen av George Bush. Den går til dem som har «demonstrert eksepsjonelt lederskap i frivillig tjeneste». Under hjelpearbeidet etter orkanen Katarina sendte HISG inn 1.500 frivillige i katastrofeområdet.
Slikt blir det utmerkelse av.
George W. Bush tar Hiramine i hånden. Presidenten som etter terrorangrepet 11. september 2001 har drevet krig mot terror, har søkt allierte i sin kamp mot «Ondskapens akse». Nå står han sammen med en av dem.
I det Hiramine får utmerkelsen har HISG allerede i tre år vært involvert i et spionprogram rettet mot ett av landene i den berømte aksen – Nord-Korea. Programmet ble avsluttet i 2012, langt inn i Barack Obamas presidenttid. Samme år ble HISG lagt ned.
Nettavisen The Intercept har gravd fram historien. Nyhetstjenesten har spesialisert seg på å fortelle om hvordan etterretning i vestlige land opererer. Avisa har snakket med et dusin kilder for å avdekke historien. Kay Hiramine har ikke svart på henvendelser fra The Intercept. Vårt Land har forsøkt, men har heller ikke klart å komme i kontakt med ham.
Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, har ikke kommentert noe om spionoperasjoner inn mot Nord-Korea.
LES OGSÅ: Fikk sensitiv informasjon av krigsparter
Etter 9/11
Historien starter i 2001. Kort tid etter terrorangrepet mot World Trade Center etablerer Kay Hiramine, sammen med tre venner, en humanitær organisasjon som skal drive hjelpearbeid og utviklingsarbeid i fattige og krigsherjede land. I løpet av 2003 har HISG samarbeidet med en Pentagon-enhet som hjelper Afghanistan med å etablere en markedsøkonomi. Den kalles Afghanistan Reachback Office.
Samme år utnevnes den erfarne, men kontroversielle, generalen William «Jerry» Boykin til en høyere stilling i en nyopprettet enhet i Pentagon. Boykin engasjerer flere sivile organisasjoner i etterretning. HISG er allerede etablert, mens andre organisasjoner starter i Pentagon fra grunnen av.
USA er desperat etter å få ut interessant informasjon ut fra verdens mest lukkede land. Det er umulig å få rekruttert noen på innsiden.
LES OGSÅ: Levde to liv i verdens mest lukkede land
Bibel-testen
HISG får lov av Nord-Korea til å sende inn en last med klær. Under klærne ligger bibler. Sendingen er en test for å se hva som slipper gjennom grensen, forteller en anonym Pentagon-medarbeider til The Intercept.
Biblene blir ikke oppdaget.
Den samme smuglermetoden skal brukes til å få inn utstyr – blant annet sensorer og kortbølgeradioer. Hiramine skal finne transportruter der misjonærer, hjelpearbeidere og kinesiske smuglere skal få fram utstyret i Nord-Korea. Slik etterretning kalles OPE – Operational Preparation of the Environment – og skal tilrettelegge for spionarbeid og utplassering av utstyr, i tilfelle konflikt.
LES OGSÅ: Blir trolig ikke bedre for kristne i Nord-Korea
Ansatte uinformert
Det er uklart hvor mange som vet om den hemmelige operasjonen som HISG er involvert i. Men det er ingen av de ansatte nedover i organisasjonen som vet om smuglingen. Kay Hiramine drar ved minst to anledninger – i 2007 og 2010 – inn i Nord-Korea på et åpent besøk som leder for hjelpeorganisasjonen.
Det kan se ut som at HISGs virksomhet i det store og hele ble finansiert av Pentagon. Ifølge The Intercept ble det sluset 15 millioner dollar ulike veier fra Pentagon til HISG for å dekke over hvor pengene kom fra. Det tilsvarer 130 millioner norske kroner.
I 2013 ble HISG lagt ned. Grunn: Mangel på penger.
– Ganske vanlig
Militæranalytikeren Helge Lurås er ikke overrasket over at en religiøs organisasjon har vært involvert i spionasje.
– Frivillige organisasjoner er ikke fredet fra å bli brukt av etterretningstjenester. Snarere er det ganske vanlig, sier Lurås som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse.
I sommer ga han ut boken Hva truer Norge nå?.
Noen e-tjenester har høyere etisk standard enn andre, men få har pålagt seg begrensninger i bruken av organisasjoner, sier Lurås.
Enkelte sivile, private organisasjoner blir opprettet til spionformål. I noen tilfeller blir organisasjoner infiltrert uten ledernes viten. I andre tilfeller, som med Kay Kiramine i HISG, er etterretningsarbeidet forankret på toppen.
Frivillige organisasjoner er ikke fredet fra å bli brukt av etterretningstjenester
Helge Lurås, militæranalytiker
Tjene nasjonen
Lurås kjenner ikke til hvorvidt Norge har brukt eller bruker organisasjoner nå. De som er dyktigst på etterretning er land som USA, Kina, Israel, Russland, Storbritannia og Frankrike.
– De har også sterkest bredde i virkemidlene. Også i å bruke organisasjoner, sier Lurås.
– Hvorfor tror du en hjelpeorganisasjon tar på seg slike oppdrag?
– Det er ikke uvanlig at de identifiser seg med statens målsetninger og tror de gjør nasjonen en tjeneste. På vestlig side bruker man gulrøtter – som kurs, sikkerhetsklarering og lignende som gjør at de kjenner seg viktige og «innenfor». Enkelte land kan bruke utpressing. Jeg tror ikke det er så mye penger involvert, sier Lurås.
LES OGSÅ: Gjennom sosiale medier skaper reiseoperatørene et kikkehull inn i verdens mest lukkede land
Rått
Han kjenner ikke til konkrete historier der misjonærer eller religiøse organisasjoner har blitt brukt til spionasje bak jernteppet under den kalde krigen, men har vanskelig for å tro at «religiøst personell» skulle være fredet på den tiden.
– Lite er hellig i spionarbeidet?
– Det kan du godt si. 1990-tallet var rosenrødt, da hadde man ikke så mange fiender. Man har fått større toleranse for virkemidler etter 11. september 2001. Det har vært relativt rått i årene etterpå.
Curt Westman reagerer sterkt når han hører om spionasje-avsløringen. Han smuglet bibler til østblokklandene på slutten av den kalde krigen og var aktiv i den kristne, internasjonale organisasjonen Åpne Dører i perioden 1985-1995.
Det overrasker meg at det er kristne som stiller opp, det er jo egentlig utenkelig.
Curt Westman, tidligere bibelsmugler
– Uhørt
– Det er uhørt. Hadde man gjort noe slikt i Åpne dører, hadde man blitt sparket direkte. Det overrasker meg at det er kristne som stiller opp, det er jo egentlig utenkelig. I 70- og 80-årene hadde jeg imidlertid kontakt med organisasjoner som rettet seg mot Øst-Europa der man var mer mot kommunisme enn for Kristus.
– Hvor holdt de til?
– Det var noen i Vest-Europa. Måten de diskuterte på, fikk meg til å tenke at her holder jeg meg unna. Jeg tror nok at motivene var ærlige. Man trodde at man hadde svaret, også politisk, sier Curt Westman.
– Straffe kristne
Hvilke konsekvenser den amerikanske spionavsløringen kan få for nord-koreanske kristne bekymrer Hans Aage Gravaas. Han leder Stefanusalliansen, en norsk støtteorganisasjon for forfulgte troende.
– En slik minoritet kan bli slått hardt ned på. De betraktes allerede som et vestlig fremmedelement, som en trussel. Koblingen amerikansk etterretning og kristen tro forsterker alle fordommer.
– Kan det bli verre enn det allerede er for kristne i Nord-Korea?
– Jeg tror det.
HISG-affæren er på tvers av god yrkesetikk og alle gode prinsipper for bistand og misjon, mener han.
– Dette er skadelig for renommeet til humanitære organisasjoner. For meg ville det vært utenkelig å gå inn i noe slikt, totalt uaktuelt.
Spionavsløringen er som en «togulykke» for alle som arbeider med hjelpearbeid i det sensitive området på Korea-halvøya, skriver Tim Peters i en kommentar som den katolske nyhetstjenesten ucanews.com har publisert. I Sør-Korea leder han organisasjonen Helping Hands Korea, som i mange år har drevet hjelpearbeid til nabolandet i nord.
Både kinesiske og nord-koreanske myndigheter kommer til å huske artikkelen i The Intercept, mener han. Den bekrefter regimets mistanke om at kristne hjelpearbeidere er mulige agenter for stater som vil undergrave Nord-Koreas regime.
– De kommer til å bli enda mer paranoide og forsterke mistanken om konspirasjon når kristne organisasjoner står på døra. Mulige konsekvenser kan bli at hjelpearbeidere som bor i Nord-Korea blir mistenkt for å være agenter og arrestert, skriver Tim Peters i en e-post til Vårt Land.
Tim Peters ventet i ti dager med å skrive sin kommentar i håp om at USAs militære ville benekte avsløringen.
Det har ikke skjedd.
LES OGSÅ: Kristne i Sør-Korea ber for fred og dialog
– Misbruke kristne
Tim Peters kritiserer amerikanske myndigheter for å misbruke kristne hjelpearbeidere. Han er selv fra Michigan.
«Jeg inviterer Boykin og Rumsfeld (forsvarsminister under George W. Bush, red.anm.) til å forklare hvordan risikoen som de påla HISGs tidligere hjelpearbeidere, er en kristen plikt. Militæraksjonen som er beskrevet i The Intercept kan best beskrives som at Pentagon kaster kristne hjelpearbeidere foran en buss», skriver han i sin kommentar.
Han frykter at det omtalte Pentagon-programmet ikke er en engangshendelse.
– Jeg venter på at et fårete Pentagon og Det hvite hus erklærer at de aldri mer vil utnytte religiøst tilknyttede grupper som dekke for etterretning. Men dessverre er alt jeg hører stillhet, skriver Philip Giraldi, en tidligere CIA-offiser i kommentaren han publiserer i magasinet The Conservatives nettutgave.
Det spørs hvor mye en erklæring er verdt. Det finnes flere tilfeller av at amerikansk etterretning har brukt pastorer, misjonærer og kristne organisasjoner i spiontjeneste, særlig under den kalde krigen.
Konsekvensene kan bli at hjelpearbeidere som bor i Nord-Korea blir mistenkt for å være agenter og arrestert.
Tim Peters, hjelpearbeider
CIA i Latin-Amerika
Anklager har blitt rettet mot Summer Institute of Linguistics, som Wycliffe bibeloversettere står bak. De skal ha drevet etterretning for CIA i Latin-Amerika under den kalde krigen, samt transportert CIA-agenter.
En kommisjon kom på 70-tallet fram til at CIA hadde brukt 21 kirkelige ansatte i 14 etterretningsoppdrag. Det ble også utbetalt penger til kirkene deres.
Etter at dette ble avslørt ble det innført lover som forbyr å bruke prester, journalister eller Fredskorps-arbeidere til etterretning. Senere har kristne i USA protestert mot smutthull i loven. Loven sier ikke noe om hvorvidt sivile organisasjoner kan brukes.
At hjelpearbeidere blir involvert i etterretning kan ha dødelig utfall. i 2011 hyrte CIA en lege for å få DNA av Osama bin Laden. Det klarte han under dekke av å drive et vaksineprogram mot hepatitt i Abottabad, Pakistan. Legen ble etterpå arrestert av pakistanske myndigheter. Flere helsearbeidere som drev opplysningsarbeid mot polio, og deres vakter, ble drept av Taliban. Terrororganisasjonen hevdet vaksineprogram var del av et vestlig spionkomplott.
LES OGSÅ: Forfulgte kristne: Her har de det verst
Til å tro?
Det er vanskelig å tro at HISG kan ha klart å smugle inn spionutstyr, mener kilder som den uavhengige nyhetstjenesten om Nord-Korea, NK News, siterer. Nord-koreanerne er så paranoide og så grundige til å undersøke hjelpesendinger fra USA at det ikke er mulig, mener kildene. Eneste mulighet kunne være om nord-koreanere selv fraktet inn sendingene, eller at de kom via Kina.
Resultatet av de få turene som HISG var ansvarlige for ville uansett gitt få resultater, mener kildene.
Kommentatorene som driver nettsiden freekorea.us kritiserer The Intercept for å ha satt hjelpearbeidere i fare med sin artikkel.
Applaus
Tilbake i Østrommet i Det hvite hus, i 2007: Før Bush overleverer frivillighetsutmerkelsen til Kay Hiramine leses begrunnelsen opp. Slik referer nyhetstjenesten i Det hvite hus:
«I 2006 var HISG involverte i 60 nasjoner og 120 prosjekter over hele verden og sendte mer en åtte millioner donerte dollar til humanitært arbeid. (Applaus)»
Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.
