Vil ha jødisk unntak i slakteloven
Forstander Ervin Kohn er opprørt over Dyrebeskyttelsens forslag om forbud mot import av kosherkjøtt, og mener at kosherslakt bør tillates i Norge.
– Slakteloven er antisemittisk som den er. Dersom Norge forbyr import av kosherkjøtt, er det et brudd på menneskerettighetene. Dyrebeskyttelsen mangler ikke frekkhet når de foreslår dette så kort tid etter avsløringene av hvordan forholdene for griser er flere steder i Norge, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo.
Tidligere denne uken skrev Vårt Land om at kjøtt fra religiøst slaktede dyr umerket kan ende som kjøttprodukter i butikken og på restaurant, og dermed uten at du som forbruker vet noe om det.
Det har fått Dyrebeskyttelsen i Norge til å reagere. De krever et forbud mot importert kjøtt som er slaktet uten bedøvelse, og frem til et forbud er på plass vil de at kjøttet merkes.
Må importere kjøtt
Et forbud mot import av kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse vil ramme jøder i Norge. Muslimer i Norge har godtatt at halalkjøtt kan være fra dyr som bedøves før slakt i Norge. Men kosherkjøttet må importeres, fordi de jødene ikke tillater at dyret er bedøvet før slakt.
Ervin Kohn mener det er et spørsmål om det norske samfunn forsatt vil være tolerant for andre religioner og at det er et spørsmål om Norge vil overholde menneskerettighetsærklæringen.
– Jødedommen og islam er praktiske religioner. Når de griper inn i hva man kan spise, så griper de inn i religionsutøvelsen og religionsfriheten, sier han.
LES OGSÅ: Nortura dropper halal-avtale med Islamsk råd
Bedøvelse av dyr
Men det er ikke bare argumentet om religionsfrihet gjør nytte av når han sier at kosherslakt bør tillates i Norge. Han argumenterer med at slaktemetoden er vel så dyrevennlig, om ikke bedre, enn norsk slakt.
– Når du bruker ordet bedøvelse danner det seg noen mentale bilder i hodet til folk. Da tenker vi at dyrene bedøves som mennesker før en operasjon. Men det er ikke snakk om slik bedøvelse før slakting. Dyr mister bevisstheten, ofte dør de, og for nesten en av fem virker ikke bedøvelsen. Det er en smertefull prosess for dyrene, sier Kohn.
Kosherslakt er på sin side en ikke-industriell slaktetekninkk, som viser dyrene den respekten de fortjener, mener Kohn.
– Det er fort gjort for debattanter å fremstille alle andre som barbarere. Kosherslakting handler først og fremst om å ta vare på dyret, det skal være en nærhet mellom slakteren og dyret. Den nærheten er viktig fordi man skal være bevisst at man faktisk tar et liv, sier Kohn.
– Loven er antisemittisk
– Hvis kosherslakt er så mye bedre enn vanlig, norsk slakt – hvorfor er det ikke lov i Norge?
– Det er et godt spørsmål. Det er en antisemittisk lov som ble til fire år før nazityskland fikk samme lovgivning. Det er uomtvistelig at kosher slaktemetode ikke står tilbake for vanlig slaktemetode, sier Kohn.
Når Kohn sier at slakteloven er antisemittisk, henviser han til historiker Andreas Snildal. Han har argumentert for at lovbestemmelsen «i større grad er et produkt av mellomkrigstidens syn på jøder enn av reelle dyrevernshensyn».
Sammenligner med jakt
Hvis hovedankepunket mot kosherslakt er mangel på bedøvelse, lurer Kohn på hvordan vi kan akseptere jakt i Norge.
– Har de tenkt å ha en spesiell type merking av jaktkjøtt? I jaktsesongen i Norge om høsten drepes det 60.000 dyr, og der er det ingen forutgående bedøvelse, sier Kohn.
Han mener at norske myndigheter burde gjøre et lignende, kulturelt unntak for jøder og muslimer.
– Det som hadde vært mulig ville vært å si: Vi beholder slakteloven slik den er i dag, men gjør et kulturelt unntak.
Kohn nærer håp om at at når KrF sitter statsrådsstolen i Landbruks- og matdepartementet, er det på tide at kosherslakt tillates.
– Jeg setter mitt håp til at Ropstad eller Bollestad kan gjøre noe med dette. Men de er jo ikke alene i den regjeringen, sier Kohn.
Hans Christian Paulsen er tidligere journalist i Vårt Land, og jobbet med et bredt stoffområde innen religion, etikk og politikk.
