Vil gjenspeile flerkulturelle lokalsamfunn i kirkene: – Det er ikke nok å synge en sang på arabisk
DEN NORSKE KIRKE: Hva gjør Den norske kirke når menigheten ikke gjenspeiler det multikulturelle lokalsamfunnet den befinner seg i? 13 nettverkskirker i Norges storbyer ser til Sverige for å lære.
– Faktumet er at Norge mer og mer kommer til å se ut som Holmlia, Bøler og Groruddalen. Derfor vil nettverket «Fremtiden bor hos oss» bli viktig for hele Norge.
Dette sier Silje Kivle Andreassen, prest i Holmlia kirke og nestleder i «Fremtiden bor hos oss», et nettverk startet av menigheter i Norges storbyer.
Mange steder strever Den norske kirke med å inkludere personer med innvandrerbakgrunn. «Fremtiden bor hos oss» har som mål å samle menigheter i flerreligiøse og flerkulturelle lokalsamfunn som ønsker å arbeide med kirkens rolle i lokalsamfunnet.
– Det er ikke nok å synge en sang på arabisk, eller ha noen med multikulturell bakgrunn til å spille på gudstjenester, det har vi allerede prøvd, sier hun.
Ser til söta bror
Nå har de hentet inspirasjon fra et nettverk som ble dannet i Sverige for 20 år siden. Den gangen het det «Menigheter med lav medlemsprosent i Sverige».
– Et forferdelig treffsikkert navn, men veldig lite attraktivt, forteller Tobias Olingdahl.
Olingdahl har kommet fra Sverige for å vise frem en film fra ulike menigheter i «Fremtiden bor hos oss» (FBHO) i Sverige, som nettverket skiftet navn til. Samme nettverk har startet opp i Norge.
Olingdahl forteller at FBHO i Sverige startet fordi noen menigheter i Gøteborg og Stockholm så at medlemstallene gikk nedover. De kjente seg ensomme i kirkelandskapet de sto i. Menighetene befant seg i nærområder med multietniske naboer, men mangfoldet gjenspeilet seg ikke på innsiden. Dette ville de gjøre noe med, og menighetene ønsket å bruke hverandres erfaringer.
FBHO i Sverige arbeider med å reflektere rundt det som skjer i lokalmiljøet menighetene befinner seg i, og hva kirkens oppdrag er i en multireligiøs og multikulturell kontekst.
I løpet av 20 år har nettverket strukket seg fra Gävle i midt-Sverige til Malmø i sør. De godt kjente navnene Rosengård og Rinkeby er bydeler utenfor Malmø og Stockholm hvor lokalmenigheten i den Svenska Kyrkan er en del av nettverket «Fremtiden bor hos oss».
Finne gullet i lokalsamfunnet
I dag har FBHO i Norge 13 medlemsmenigheter i noen av Norges storbyer – Oslo, Bergen og Drammen. FBHO vil tilrettelegge for kontakt mellom menighetene og deling av kunnskapen menighetene får gjennom sitt arbeid.
Nettverket startet opp i 2020, men på grunn av pandemien har det ikke vært mulig med så mange treffpunkt. Mandag kveld kunne de endelig arrangere filmfremvisning av Olingdahls dokumentarfilm fra FBHO i Sverige for nettverkskirkene i Norge. Dokumentarfilmen ligger også ute på Youtube i 5 episoder.
Prest i Bøler kirke og koordinator for nettverket i Norge, Anne Berit Evang forteller at håpet er å kunne skape arenaer for fellesskap og erfaringsutveksling. Ønsket er at nettverket blir et sted hvor folk i alle aldre kan komme og snakke om hva de er opptatt av.
– Kirken har jo byggene, nå må vi åpne dem, sier hun, og legger til:
– Diakonien er hjertet i kirkens arbeid. Det må få større rom. Og kirken er nødt til å bli bedre på å lytte seg frem til behovene i lokalsamfunnene vi er en del av. Det må i større grad definere hva vi bruker tid og krefter på, sier Evang.
Evang forteller videre om den unike kompetansen mange krysskulturelle barn og unge med innvandrerbakgrunn har, både kulturelt og religiøst. Det trengs også å anerkjennes og løftes frem, sier hun.
– Og uansett religiøs tilhørighet så skal man være velkommen i kirka. Vi sjekker jo ikke medlemskap i døra, sier Andreassen.
Evang forteller videre om inspirasjonen de hentet fra Sverige.
– Da vi dro med stab og menighetsråd til Bergsjön menighet (i en bydel i Gøteborg) kjente vi igjen mye, men møtte også en dyktig og gjennomreflektert stab. Vi innså at det nok hadde å gjøre med FBHO nettverket, at de gjennom arbeidet der har kommet til et annet refleksjonsnivå som vi må lære om og dra nytte av, sier hun.
– Og vi er nødt til å gå dypere, for å få en forståelse av hvordan virkelig ta imot mennesker. Vi må åpne opp kirkene våre på ordentlig. Vi har også en jobb å gjøre med å i større grad speile mangfoldet utenfor våre kirker, på innsiden. Vår første tanke er ofte at de på et vis skal integreres, tilpasse seg vår måte å være kirke på. Men sammen skal vi finne et nytt vi, hvor vi preges av hverandre, sier Andreassen.
– Er det noen utfordringer med å åpne opp kirken på denne måten?
– Det kan sammenlignes med å være en familie, noen familiemedlemmer er man uenig med og man vil kanskje ikke alltid bli enige om alt. Det å bli ett vi og ikke de krever noe av oss. Bergsjön menighet er i en bydel av Gøteborg med 142 ulike nasjoner, selvsagt er man ikke enige med hverandre i alt. Disse konfliktene må man tørre å stå i, også i kirken, sier Olingdahl.
Evang skyter inn:
– Det er det som er så inspirerende i Sverige. De våger å mislykkes, men det gjør at de lykkes i lengden. Fokuset er faktisk ikke på å lykkes, men på å prøve. Noen ganger vil vi feile, men det lærer vi mye av, og så har vi nye verktøy til neste gang.
journalist
