Vi må møte utfordringene i spennet mellom enkeltmenneskets frihet og ulike religiøse praksiser

Audun Lysbakken

Partileder i SV

I vår tid trenger vi en tros- og livssynspolitikk som forsvarer mangfoldet i samfunnet, som står opp for enkeltmenneskets grunnleggende rett til tro, men som også trekker opp klare skiller der religionsfriheten ikke får unnskylde overgrep.

Naturlig sted for tro og humanisme

SV står i en stolt tradisjon i tros- og livssynspolitikken. Kristensosialister som Berge Furre og Otto Hauglin har vært sentrale i å bygge opp partiet, samtidig som vi har vært et naturlig sted for humanister. De senere årene har vi også sett at sterke stemmer fra andre religioner også har funnet sin plass hos oss.

Disse tradisjonene har vært historisk viktige for SV, og tros- og livssynspolitikken blir ofte best når den er skapt nettopp i dette skjæringspunktet. Fordi samfunnet alltid har blitt dratt mellom fornuftig sekularisering og å ta vare på tros- og livssynssamfunnenes viktige rolle i samfunnet. Jeg mener, og SVs historie viser, at det finnes en vei som både anerkjenner folks tro, bidrar til et tros- og livssynsmangfold og sikrer en stat som ikke favoriserer enkeltes syn.

Det kan oppsummeres i en tros- og livssynspolitikk som er åpen, liberal og aktiv.

LES OGSÅ: Erna Solbergs innlegg om Høyres tros- og livssynspolitikk

Vi må stille krav

Åpen fordi den tillater synlig religiøsitet i offentligheten. Tro er viktig for mange, og det skal vi ta på alvor. Derfor forsvarer vi den grunnleggende retten individet har til å uttrykke troen sin. Dette er et forsvar for synlig mangfold. Derfor er vår tros- og livssynspolitikk åpen, i motsetning til en nøytralitet som gjemmer troen bort fra det offentlige rom.

Liberal fordi vi skal sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Likebehandling kommer med et fullstendig skille mellom kirke og stat og rettferdig finansiering av tros- og livssynssamfunnene. Staten skal være sekulær, og vi må stille krav og ha dialog med tros- og livssynsamfunn. Eksempler på krav vi kan og må stille er på likestilling og andre menneskerettigheter. Derfor er vår tros- og livssynspolitikk liberal, i motsetning til en politikk som favoriserer enkelte trossamfunn eller livssynssamfunn.

Aktiv fordi vi mener det er klokt at samfunnet finansierer tros- og livssynssamfunn. Det gjør dialog mellom storsamfunn og trossamfunn enklere. Det hindrer at tros- og livssynssamfunn må gjøre seg avhengig av pengesterke aktører som i noen tilfeller kan ha andre intensjoner og interesser enn det norske, demokratiske fellesskapet har. Vi har eksempler på svært konservative og radikale aktører i Saudi-Arabia som finansierer og påvirker muslimske trossamfunn, det må vi hindre. Derfor er vår tros- og livssynspolitikk aktiv, i motsetning til en passiv tros- og livssynspolitikk som privatiserer ansvaret vekk fra fellesskapet.

Sammen med den undertrykte

En slik liberal, åpen og aktiv tros- og livssynspolitikk skiller seg både fra den konservative som favoriserer enkeltreligioner og fra den liberalistiske som vil gjemme vekk all religion fra det offentlige. Det er denne linja gjør det mulig å møte de vanskelige utfordringene vi står ovenfor i dag og i årene som kommer.

Vi kan ikke late som om det ikke finnes utfordringer i spennet mellom enkeltmenneskets frihet, og ulike religiøse praksiser. Dette finner vi både i hvordan ulike religiøse retninger forholder seg til spørsmål om likestilling og legning. Slik blant annet debatten om homoterapi har aktualisert.

I møte med dette må vi være tydelige. Det nytter ikke å gjemme seg bak fine prinsipper i spørsmål om religionsfrihet, når vi ser at det i så stor grad går ut over enkeltpersoners liv. Religiøs praksis med sterk negativ sosial kontroll over enkeltpersoner skal vi alltid ta tak i som samfunn. SV vil alltid stå på siden til den undertrykte.

LES OGSÅ: Ropstad erklærer Norge «livssynsåpent» og pakker opp ny religionsstøtte

Strengere krav enn dagens regjering

Spørsmålet da er hvordan, i praksis? På samme måte som vi ikke skal gjemme oss bak lettvinte påstander om religionsfrihet i møte med praksis som går sterkt utover enkeltpersoner, så vil vi heller ikke bare kutte støtten til alle tros- og livssynssamfunn noen har problemer med.

Løsningen er å stille tydelige forventninger og krav, men å alltid opprettholde en aktiv og omfattende dialog med tros- og livssynssamfunnene. Vi trenger strengere krav mot diskriminering og menneskerettighetsbrudd enn det dagens regjering stiller. På for eksempel likestilling og på skeives rettigheter. Strengere krav må likevel alltid kombineres med en åpen linje fra myndighetene for å diskutere de vanskelige temaene, og finne løsninger sammen. En slik dialog blir enklere dersom vi også krever rapportering, fordi det gir bevisstgjøring, åpenhet og debatt. Her er igjen regjeringens forslag i loven for svakt.

Samtidig skal vi alltid anerkjenne og spille på lag med alle de gode kreftene som jobber internt i miljøene for inkludering, likestilling og åpenhet. Organisasjoner som Salaam, skeive muslimer, står i front for forbedring innenifra. De trenger ressurser, og tros- og livssynssamfunnene trenger egne øremerka ressurser til for eksempel likestillingsarbeid. En aktiv tros- og livssynspolitikk åpner for å gjøre akkurat det.

LES OGSÅ: Blir trolig utredning av homoterapiforbud

LES OGSÅ: Audun Lysbakken: – Vi trenger en kraftfull politisk innsats mot islamofobi