– Vi har ikke råd til å bruke mer energi på kirkelig organisering
KIRKEMØTET 2022: Onsdag kveld ble årets kirkemøte sparka i gang i Trondheim. Under åpningstalen ba kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum om økt sosialt engasjement.
Kirkemøtet – det høyeste organet i Den norske kirke – åpna onsdag kveld i Trondheim. Under åpningstalene til biskop Kari Alvsvåg, preses Olav Fykse Tveit og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum var oppfordringa den samme:
Kirka må komme til enighet om det som ligger an til å bli møtets store stridstema – hvordan arbeidsgiveransvaret skal organiseres i framtida. En verden prega av krise, nød og bekymring krever ei kirke som tar sosialt ansvar og forsvarer håpet.
Møttes til gudstjeneste
Første post på programmet var åpningsgudstjeneste i Vår Frues kirke i Trondheim, hvor de 116 delegatene og andre involverte under Kirkemøtet ba om Guds velsignelse over møtet og kirkas arbeid.
Kjærlighet, samhold og tjeneste var et gjennomgangstema under Gudstjenesten.
Prekenen ble holdt av Kari Alvsvåg, biskop i Borg. Hun prekte over Matteusevangeliets 5,13–16, hvor Jesus forteller disiplene at «dere er jordens salt, dere er verdens lys».
– Hva kan vel være en mer passende tekst. I dag er det oss Jesus taler til, han er her midt iblant oss, det er oss han henvender seg til, sa hun.
I teksten sier Jesus at man ikke skal sette et lys under et kar, men bruke det til å lyse opp hele rommet. På samme måte skal de som følger Jesus «skinne for verden».
Derfor kan ikke kirka være innovervendt og har ikke råd til å bruke mer energi på å diskutere kirkelig organisering – «i hvert fall ikke mer enn i fire–fem dager til», sa hun.
Referansen til det betente stridsspørsmålet vekka utstrakt humring blant forsamlinga.
Leders tale oppsummerte status
To timer seinere samla delegatene seg til åpningsmøtet på Scandic Nidelven. Etter felles salmesang starta møtet med at Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, gikk opp på talerstolen. I talen til delegatene valgte Raaum å adressere mange av de store prosessene kirka står i, og hvilke utfordringer kirka står overfor framover.
Raaum starta med å minne om overskriften i strategiplanen Kirkemøtet vedtok i fjor: «Kirken skal være mer for alle». Dette målet, sa hun, er i bunn og grunn tufta på det samme spørsmålet Jesus ofte stilte til personer han møtte: «Hva kan jeg gjøre for deg?»
– Dette spørsmålet stiller vi til den enkelte, til lokalsamfunn og storsamfunn. Den norske kirke er den største organisasjonen i sivilsamfunnet, og vi har mye å bidra med.
– Verden er full av synd
Kirkerådslederen fulgte opp med å vise til flere eksempler på diakonalt arbeid som drives av menigheter rundt om i landet – alt fra oppsøkende ungdomstilbud til kafédrift og kriminalitetsforebygging.
– Tross disse eksemplene – som kirke har vi en del å gå på. Er vi gode nok på å vise hva vi har å bidra med? spurte hun.
Kirka kan heller ikke være passive vitner til uretten som mange i dag utsettes for, oppfordret Raaum:
– For verden er full av synd: urett, svik, maktmisbruk, overgrep, likegyldighet, enorm forskjell på fattig og rik – og den øker.
Raaum refererte også til kirkas klimaambisjoner, som for andre år på rad er hovedsaken fra Ungdommens kirkemøte. Også fagforeningene til de ansatte ble trukket fram.
Da partene i desember inngikk ny hovedavtale var det ikke bare arbeidstakernes faglige rettigheter det ble forhandla om, kirkas klimabidrag var også høyt oppe på fagforeningenes agenda.
Resultatet ble ifølge Raaum «landets grønneste tariffavtale». Blant annet skal kirka årlig kutte åtte prosent av sine CO₂-utslipp fram mot 2030.
Hvor aktivistisk skal Den norske kirke være med pengene sine? Se video:
Forsoning
Også kirkas forsoningsarbeid med nasjonale minoriteter og skeive ble trukket fram. I juni neste år legger Sannhets- og forsoningskommisjonen fram resultatet av sin kartlegging av urett som har blitt begått av kirka og staten mot nasjonale minoriteter.
– Dette kommer til å berøre Den norske kirke og vi rigger oss nå for å ta imot rapporten.
Også kirkas behandling og ansvar overfor skeive ble trukket fram – en behandling som ifølge kirkerådslederen har ført til at mange har følt «seg like uren som en spedalsk i Bibelens fortellinger».
Hun trakk også fram angrepet i Oslo 25. juni i år, og slo fast at kirka har et ansvar for å skape trygge rom for skeive. Hun benytta også anledninga til å takke for teologien og liturgien som har blitt utvikla de seinere åra, som har ført til større åpenhet og aksept for skeivhet i kirka.
Organisering er ikke uten betydning
Raaum tok også opp saken som er venta å bli årets store stridstema: Den framtidige organiseringen av kirkas arbeidsgiveransvar.
Her sendte hun et lite stikk mot Frank Rossavik, som i tirsdagens Aftenposten beskreiv saken som et «administrativt spørsmål» av liten betydning.
– Forskjellen på god og dårlig organisering er med på å avgjøre om kirken kan være mer for flere, slik vi ønsker å være.
Hun sa at kirka nå må finne frem til en samlende løsning, som kan sikre bred legitimitet innad, og samtidig bygge tillit utad.
– Den største risikoen er at vi ikke klarer å vedta en ordning som kan skape ro de nærmeste årene. Dette er også av hensyn til slitne ansatte. De må snart få ro fra organiseringsdebattene. Nå skal vi fatte en prinsippbeslutning og komme videre. Ansvaret ligger i denne sal.
Biskopens tale
Også preses Olav Fykse Tveit hilste Kirkemøtet under møtet. Han valgte å starte der kirkerådslederen slapp, og minnet om det store ansvaret som påligger årets delegater når de nå skal vedta hvordan kirka skal organiseres i framtida.
Med den kommende tusenårsmarkeringen in mente, og med Nidarosdomen som bakteppe, oppfordra han de frammøtte om å «være både ydmyke og modige, vel vitende om at nå er det vi som er betrodd ansvaret for å lede Den norske kirke framover, akkurat i denne tida – og ta nye initiativ for kommende tiår og generasjoner».
Fykse Tveit bidro til å hamre inn det som kan sies å ha vært åpningsdagens overordna tema – kirkas rolle i verden, og behovet for å vise solidaritet.
– Nå er det helt nødvendig å stå sammen, for å verne de mest sårbare både her og i andre land.
Avslutningsvis oppfordra han tilhørerne om å sammen skape nye måter å finne sammen som kirke, og å ikke miste håpet selv om konflikter nå splitter både Den norske kirke og verden.
– For, som det heter i Timoteus’ andre brev: «Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom».
Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.
Erlend Berge er fotojournalist i Vårt Land.
