Verdiliberalistene

På den kristenkonservative storsamlingen ­Oslos Symposium i 2011, var Frp-leder Siv Jensens budskap at det er viktig å holde fast i de kristne grunnverdiene og kulturarven i det norske samfunnet. For dette budskapet høstet Jensen både klappsalver og ja-rop fra salen.

Det interessante er at Frp-­lederen unngikk å fortelle hva hun legger i begrepet «kristne grunnverdier» i dagens Norge. I talen sin valgte Jensen heller å snakke om staten Israel, kristnes kår i Midtøsten og islam som trussel.

Både Jensens forgjenger Carl I. Hagen og andre Frp-ere ­høres nesten like ut når de snakker 
om dette temaet. Et annet ­eksempel er tidligere vara­representant til Stortinget, Tor Sigbjørn Utsogn.

LES OGSÅ: Knuser myten om kristne Frp

Ifølge avisen Norge IDAG sa han dette på Frps landsmøte i 2011: «Jeg håper at de kristne stemmer Frp av særlig to årsaker. Det første handler om de kristne verdiene og den norske, kristne kulturarv som blir borte når regjeringen likestiller vår kultur med innvandrernes. Det andre handler om Israel».

Gjør man imidlertid øvelsen å skrelle bort Frps retorikk om Israel og islam, er det vanskelig å få øye på hvilke kristne­ grunnverdier Siv Jensen og 
flere av hennes partikollegaer sier de ønsker å verne om.

Mener lite om religion

Dette mønsteret blir også avdekket i en fersk undersøkelse om sammenhengen mellom religion og politikk i Norge. Boka er redigert av Inger Furseth og heter Religionens tilbakekomst i offentlig­heten? I kapittelet som heter Religion i politikken, har forfatterne Pål Ketil Botvar og Sunniva E. Holberg blant annet gjennomgått partiprogrammer og stortingsdebatter.

Ikke overraskende er Kristelig Folkeparti mest opptatt av religion i sitt program. Senterpartiet kommer på andre plass. Det som kanskje er mer overraskende for mange, er konklusjonen om Siv Jensens parti:

«Frp er derimot å finne i den andre delen av skalaen, fulgt av SV. Fremstillingen av Frp som et parti som orienterer seg mot ­religion og religiøse velgere­, ­finner altså ikke støtte i det ­tilgjengelige materialet (…) Analysen av programmet tyder tvert imot på at Frp er et parti som er lite opptatt av religion», skriver Botvar og Holberg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Religion som trosanliggende­

Men det mest interessante er hvilke typer religionsdebatter Frp engasjerer seg i. De to forfatterne konkluderer med at Frp i liten grad er opptatt av religion som trosanliggende. Derimot er Frps deltagelse i religionsdebatten knyttet til uro for hvilken innflytelse innvandring og ­andre religioner kan få på «norsk tradisjon».

Går man inn i saker som mange­ opplever som tros­anliggende, slik som debatten om søndagsåpent og hviledag, legger Frp derimot lite vekt på trosdimensjonen og tradisjonen. I denne typen spørsmål veier gjennomslaget for en liberalistisk tenkning tyngre.

Blant mange norske kristne er det for tiden en dyp fortvilelse over et tema som svært mange­ opplever som et viktig og ­ektefølt trosanliggende. Det er ­Norges rolle som humanitær aktør og mottaksland for mennesker i nød og på flukt. Både i Middelhavet og andre steder.

LES OGSÅ: Våger å være upopulær

Verken i kirker eller andre steder tror man Norge kan redde alle verdens flyktninger. Likevel blir bibeltekster som denne lest av mange med en opplevelse av dyp forpliktelse: «Jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg (…) Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg».

Når deler av kirken uttrykker dette som et trosanliggende, kommer det raskt sterke reaksjoner­ fra Frp-hold. Da blir landets biskoper og andre ­omtalt som «politiske» og «venstrevridde». Fra Frp-hold er det 
sagt mange ganger at kirkens medlemmer som stemmer 
Høyre og Frp, kan føle seg støtt.

Frps engasjement for menneskers trosanliggende er altså lite til stede, ifølge rapporten. Dermed framstår «kristne grunnverdier» som et fyndord i Frp, så lenge det ikke står i veien for liberalisme og et fritt marked, kombinert med en stram asyl- og flyktningpolitikk.

Skiftet kurs

De siste par årene­ har Frp dessuten skiftet kurs og sluttet med sine frierier til de kristenkonservative velgerne. Allerede i 2012 skrev Vårt Land at sentrale folk i partiet innrømmer at Frp ikke vil være en 
kristenkonservativ vaktbikkje. På landsmøtet våren etter ble 
det diskutert om partiet skulle­ fjerne formuleringer om 
å «sikre kristendom og den kristne­ kulturarv» i skolen.

Liberalistene er på fremmarsj i partiet, og de regjerer partiet sammen med en de innflytelsesrike populistene. De sistnevnte grupper er svært innvandrings- og islamkritiske.

Det er i skjæringspunktet ­mellom disse to gruppene at Frps ­politikk blir til.

LES ANALYSE: Ansvaret tærer på musklene