Valgte Midgard framfor messe

Midt i et salig snøkaos ved Borreparken i Horten bryter en 11-åring et av De ti bud: Hun misbruker Guds navn. Selv om 11-åringen er i «viking-land», skal det snart vise seg at blasfemi av den kristne guden, er noe som blir tatt på blodig alvor.

– Hei, det kan du ikke si! Vær glad for at du ikke er i kirka nå, er beskjeden fra Sander Jessing Bogen (11).

Han sitter på en akematte, og blir som en 21. århundrets tordengud dratt av menneskeversjoner av bukkene Tanngrisner og Tanngnjost. Eller «Rudolf 2.0», som Sander kaller de to klassekameratene som drar på ham. (Hvem som får tittelen Rudolf koker til slutt ned til hvem som er rødest på nesa).

De tre guttene er tre av over 300 elever ved Granly skole som i år har valgt å besøke Midgard vikingsenter i stedet for den tradisjonelle julegudstjenesten i Borre kirke.

Skolen har tilbudt vikingsenteret som et alternativ til gudstjeneste i tre år. I år er første gang at et flertall av elevene har valgt å besøke Midgard. Faktisk har hele to tredjedeler av elevene valgt å besøke vikingsenteret.

Senteret ligger ikke langt unna Borre kirke, hvor resten av elevene er på gudstjeneste.

Mens elevene i kirka hører om Jesus, hører elevene på Midgard om jóleblot, en offerfest som ble markert av de norrøne. Men kanskje viktigere, her får elevene være ute i snøen.

– Kjedelig i kirka

– Det er kjedelig å sitte stille på kirkebenkene, sier Sander.

– Jeg legger merke til at du sitter stille på den akematta, Sander...

– Ja, men her får jeg muligheten til å velge å være lat, svarer han kjapt.

Det er vanskelig å argumentere imot tordengudens lynraske logikk.

– Kom dere ned fra barrikadene!

Sander er langt fra den eneste av elevene som sier til Vårt Land at det kan være «kjedelig å sitte i kirka». Blant andre grunner som ble oppgitt for valget av Midgard, var noble grunner som interesse for historie til kanskje mindre noble grunner som at «Pappa tok valget for meg».

For de som ikke ønsket å sitte stille på kirkebenker, er valget av Midgard forståelig: I vikingsenterets innhegnede «vikinglandsby» bygges det snømenn, det akes og det dynkes. Og ungene står på barrikadene for å få kaste snøballer. Bokstavelig talt.

– Kom dere ned fra barrikadene! roper læreren Rebekka Olafsen med en vikingrøst.

Elevene slipper snøballene og kommer ned fra landsbyens barrikader. Det er tid for rune-rebus.

Lærer om juleblot

Elevene får altså lære om juleblot og andre vikingtradisjoner gjennom en rebus hvor målet er å få flest runer.

Det er den svenske formidleren Carl-Johan Carlsson som har oppdraget med å introdusere dagens oppgaver for elevene. På en snøtopp, iført autentisk viking-bekledning (kaffekoppen kastet han rett før elevene fikk øye på ham), roper han ordrene høyt. Han minner i det hele tatt om en annen svensk Karl Johan.

– For mange

Nedafor snøtoppen står den majestetiske Gildehallen. Vanligvis hadde elevene fått gå inn og se, men det får de ikke gjøre i dag. De er rett og slett for mange, forklarer en annen formidler ved senteret, Christina Leverkus.

– Da vi fikk spørsmålet om vi kunne ta imot 300 elever, så tenkte jeg at det enkleste var å si nei, det får vi ikke til, sier Leverkus, som er utdannet arkeolog.

Til tross for tvilen, er hun strålende fornøyd med at de valgte å gå gjennom med opplegget.

– Det er gøy å se dem løpe rundt og diskutere. Jeg håper det gir mersmak, sier den viking-utkledde kvinnen.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.