Ut mot Nokut: – Skal NLA miste akkrediteringen på grunn av enkelte ansattes følelser?

– Nokuts komité viser til at enkelte NLA-ansatte føler at de ikke har full akademisk frihet, men jeg forstår ikke helt hva de mener høgskolen skulle gjort annerledes eller hvorfor slike følelser blant noen av de ansatte kan føre til at høgskolen bør miste sin akkreditering, sier Hadi Strømmen Lile, menneskerettighetsforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Like før helgen ble det kjent at en sakkyndig komité fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har konkludert med at NLA Høgskolen ikke tilfredsstiller alle gjeldende krav for akkreditering som høyskole i lov og forskrifter.

Nokut, som er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, har over lengre tid registrert ulike bekymringsmeldinger om den kristne høyskolens praktisering av prinsippet om akademisk frihet. I 2019 varslet de at de ville revidere NLAs akkreditering som høyskole.

– Ingen konkrete eksempler

Det har i lengre tid stormet rundt NLAs verdidokument. Stridens kjerne er følgende formulering: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken». Samtidig forventes det at ansatte er lojale mot innholdet i dokumentet. Dette fører til selvsensur blant mange ansatte på NLA, har tillitsvalgt på høyskolen, Line Alice Ytrehus, tidligere uttalt til Forskerforum.

I Nokut-innstillingen understreker komiteen at universiteter og høgskoler har rett til å utforme sitt eget verdigrunnlag, men de problematiserer altså NLAs praktisering av det. Komiteens vurderinger er basert på dokumentasjon som er mottatt fra NLA Høgskolen, intervjuer blant ansatte og studenter, samt offentlig tilgjengelig statistikk.

Hadi Strømmen Lile er lite imponert over grunnlaget for Nokuts konklusjon.

– I Nokuts innstilling finner jeg ingen konkrete eksempler på at ansatte ikke har akademisk frihet, sier Lile.

I stedet viser komiteen til intervjuer der enkelte ansatte gir uttrykk for at de har en opplevelse av manglende akademisk frihet, altså de føler det slik, påpeker han. NLA-ledelsen gir på sin side sin fulle støtte til prinsippet.

Driver selvsensur

Komiteen skriver at de gjennom enkelte intervjuer med ansatte, oppfatter at det kan forekomme selvsensur ved høyskolen. Noen av de ansatte kunne fortelle at «de hadde latt være å delta i samarbeid og prosjekter eller søke midler til prosjekter som de opplevde at kunne føre til konklusjoner i strid med høgskolens verdigrunnlag».

Det er problematisk at forskere opplever usikkerhet knyttet til hva man kan velge av forskningsområder og -posisjoner, «selv om det kun er en liten minoritet som opplever det slik», mener komiteen. Videre går det fram at ansatte som selv ikke har praktisert selvsensur, gir uttrykk for at de er usikre på om alle ansatte ved høgskolen har denne friheten.

– I tillegg til de ansattes følelser snakker komiteen også om at høgskolen ikke har fulgt opp innspill fra en høringsrunde om akademisk frihet, men jeg syns det er vanskelig å forstå hvorfor de legger så stor vekt på disse tingene eller hva de egentlig mener. Hva betyr det for eksempel å følge opp innspill i en høringsrunde? Kommer ikke det an på hvilke innspill som er kommet inn? lurer Lile.

Vanskelig å måle følelser

Nokut har også vurdert andre sider av virksomheten til NLA. For eksempel mener komiteen at høyskolen ikke har kunnet dokumentere tilfredsstillende forskningsvirksomhet på alle sine fagområder.

Dette er kritikk som NLA kan jobbe målrettet med, mener bystyrepolitiker i Oslo, Espen Andreas Hasle (KrF). Men i likhet med Lile, stiller også han seg undrende til at skolens praktisering av sitt verdigrunnlag kan være til hinder for den akademiske friheten.

– Hvilke objektive kriterier legger man egentlig til grunn for hvordan verdidokumentet praktiseres? Slik jeg leser innstillingen baserer komiteen seg på ansattes opplevelser og følelser. Følelser er vanskelig å måle objektivt.

– Kan skape presedens

Nokut har fått tilsendt kritikken fra Hasle og Lile, som viser til den videre gangen i saken:

NLA Høgskolen skal nå få tid til å uttale seg om den sakkyndige innstillingen. På grunnlag av innstillingen og uttalelsen fra høyskolen vil NOKUTs administrasjon legge fram saken for NOKUTs styre, noe som etter planen skal skje i oktober 2021. Hvis styret fatter et vedtak i tråd med komiteens innstilling, vil NLA Høgskolen få en frist på inntil to år for å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret.

Etter opprettingsfristen vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering. NOKUT vil derfor ikke gå inn i diskusjoner om komiteinnstillingen før styret behandler saken og etter planen fatter vedtak i høst, opplyser NOKUT-direktør Kristin Vinje.

Hasle har følgende oppfordring til Nokut-styret som skal fatte vedtak i saken:

– Jeg håper de går skikkelig inn i problemstillingen, for dersom NLA mister akkrediteringen, er det en fare for at dette skaper en presedens overfor tilsvarende skoler.

NLAs rektor Sigbjørn Sødal opplyser at han med interesse registrerer synspunktene fra Lile og Halse, men finner det ikke naturlig å kommentere dem.

«NLA har nå fått en innstilling fra NOKUT, og vi har tiden frem til 17. september med å komme med vår uttalelse før saken behandles i NOKUTs styre. Komiteens grunnlag for å konkludere med at NLA i praksis ikke fremmer og verner akademisk frihet i tråd med universitets- og høyskoleloven, er naturligvis et moment vi kommer til å uttale oss om», skriver han.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land