UNE mener kirkeasylanter er løgnere, men i lagmannsretten følte konvertittene seg hørt
Uenigheten mellom Utlendingsnemnda (UNE) og den afghanske familien som har sittet i kirkeasyl siden 2018, har nådd lagmannsretten. Der har familien opplevd å bli behandlet med respekt i motsetning til tidligere, ifølge deres advokat.
– Familien opplevde at de denne gangen, i motsetning til tidligere, ble behandlet med respekt og ikke mistrodd av dommerne under sine forklaringer og at de fikk større anledning til å oppklare feil og misforståelser i statens referater fra asylintervjuene i 2015, sier familiens advokat Terje Einarsen ved Humlen advokater.
Han forteller på vegne av familien at de likevel fortsatt synes at det er tungt at staten ved UNE mener de er løgnere som har konstruert en historie om flukt fra tvangsekteskap og senere sin kristne tro i Norge. Einarsen har fått signaler fra dommeren om at de skal forsøke å få dommen avsatt innen rettsferien, som begynner fredag 10. juli
Advokat Terje Einarsen kommenterer i dette intervjuet sine tanker i etterkant av rettsaken. Se UNEs svar nederst i artikkelen.
Fant historien sannsynlig
I lagmannsretten førte familien det sakkyndige vitnet Torunn Wimpelmann, seniorforsker ved CMI. Hun har spesialkunnskap om unge som rømmer fra tvangsekteskap i Afghanistan. Hun hadde gjennomgått alle deler av deres forklaringer om flukten fra tvangsekteskap, ifølge Einarsen.
– I motsetning til UDI og UNE fant hun deres historie sannsynlig og ikke påfallende på noen av de punkter som forvaltningen har hengt seg opp i. Tvert imot er deres historie i samsvar med typiske trekk i slike tilfeller, blant når det gjelder kontakt mellom de unge og tidspunkt for når en beslutning om rømme blir tatt.
Einarsen forteller at det også kom frem under saken at statens vitner blant annet aldri har vært i den bydelen i Kabul hvor flukten skjedde.
– Etter Wimpelmanns forklaring fremstår familiens troverdighet som vesentlig styrket, og familien forventer å vinne frem for lagmannsretten i at de har rett til asyl på dette grunnlaget.
Staten har ikke vært i stand til å føre noen konkrete bevis for at deres forklaringer ikke er riktige, mener Einarsen.
Bevisbildet om konvertering står
Når det gjelder spørsmål om konvertering til kristendom er bevisbildet mye det samme, sier advokaten.
– Familien hadde en rekke solide vitner med betydelig erfaring i å vurdere omvendelser til kristendom, både fra Vestlandet da de var der og fra Hønefoss kirke.
Vårt Land har tidligere skrevet om bruk av sakkyndige i konverteringssaker. Her kan du lese om kritikken og at KrF melder at det vil komme en endring av dette.
Einarsen sier det ikke finnes personer som ikke er overbevist om at de er blitt reelle kristne blant de mange som er blitt kjent med familien.
– UNE har ingen vitner på det motsatte, og baserer seg kun på egne slutninger om og egne forventninger til hva som må kreves av langvarige konsekvensanalyse før man som afghaner blir kristen.
– Familien forventer derfor også å vinne frem i denne delen av saken nå.
Håper på renvasking
– Statens fortelling om at familien er gjennomførte løgnere og bedragere fremstår som så usannsynlig ut fra bevisene i saken samlet sett, at jeg som deres advokat håper at lagmannsretten nå på en tydelig måte vil renvaske familien fra slike beskyldninger.
Kan ikke kommentere
UNE er forelagt spørsmål om å kommentere Einarsens utsagn og deres egne refleksjoner etter rettsaken. Det har de ikke ønske om å gjøre.
– Vi er generelt tilbakeholdne med å kommentere pågående rettssaker, sier Ingvild Solberg, som er fungerende avdelingsleder i UNE.
– Vi har forklart vårt syn i retten, og nå må vi avvente dommen. Vi mener vårt vedtak er gyldig.
LES MER HER:
• UNE ser konverteringa som strategisk
• Bollestad: – Tru er meir enn fire kryss i eit skjema
Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.
