Truer med rettssak for å få femdoblet import av halalkjøtt
RELIGIONSUTØVELSE: Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge krever å få femdoblet sin importkvote av halalkjøtt. Dersom kravet ikke går gjennom, strider det med retten til fri religionsutøvelse, mener de.
I et brev til Landbruks- og matdepartementet (LMD) krever menigheten å femdoble den norske importreguleringen av halalkjøtt fra 30 til 150 tonn. Det skriver Nationen.
Dersom departementet ikke etterkommer kravet med virkning 2022, varsler de at de kan ta saken til retten.
«Dette vil i så fall skje uten ytterligere varsel. Dette brevet er således å anse som prosessvarsel», skriver advokat Hans Marius Graasvold, som representerer Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge (DIKSIN), i et brev til LMD sendt denne måneden.
Handelspolitisk seksjon i Landbruks- og matdepartementet vil ikke kommentere brevets innhold, men bekrefter til Nationen å ha mottatt det.
DIKSIN er én av Norges største menigheter og er et moskénettverk med 3.900 medlemmer. For å tilfredsstille medlemmenes behov for halalslaktet kjøtt, etablerte de i 2012 selskapet TUNA Norway AS. I 2020 hadde dette selskapet en omsetning rundt 5 millioner kroner, ifølge årsberetningen.
Dyrevelferd og fri religionsutøvelse
I 2015 ble det opprettet tollkvoter for import av både kosher- og halalslaktet kjøtt. For halalslaktet kjøtt ble den satt til 30 tonn, og den har ikke gått opp siden da, ifølge Nationen.
For Graasvolds klienter handler det om kjøtt som ikke kan skaffes på det norske markedet. Halalslaktet kjøtt som produseres i Norge forutsetter at dyrene blir bedøvet før slakting, men dette strider mot den religiøse overbevisningen til medlemmene til DIKSIN.
Advokaten argumenterer med at det vil være i strid med retten til fri religionsutøvelse hvis medlemmers behov for halalslaktet kjøtt ikke dekkes.
«Samlet sett fremgår at dagens regulering hviler på et kompromiss mellom kryssende hensyn, henholdsvis dyrevelferd og retten til fri religionsutøvelse», skriver Graasvold.
Advokaten har ikke hatt anledning til å kommentere trusselen om rettssak overfor Nationen.
Halal-avtaler oppe i lufta
De siste årene har det vært en rekke store nyhetsoppslag om halalkjøtt i Norge.
I kjølvannet av konfliktene i Islamsk Råd Norge (IRN) i 2016 og 2017, valgte Nortura å si opp Halal-avtalen med IRN. Bakgrunnen var manglende tillit til organisasjonen.
Oppsigelsen gjorde at tilgangen til halalkjøtt har vært svært begrenset for norske muslimer, skrev Vårt Land i 2019. MDG-politiker Shoaib Sultan var én av flere som tok til orde for at norske muslimer trengte en fungerende sertifiseringsordning for halalkjøtt.
– Det er tydelig ønske blant norske muslimer om en kontrollinstans som foretar halal-sertifisering. Det virker slik når jeg snakker med folk i miljøet, sa Sultan.
Tidligere i år gjenoppstod Islamsk Råd Norge som kontrollinstans for halalkjøtt. Etter bruddet med Nortura i 2017, inngikk IRN avtaler med åtte kjøttprodusenter tidligere i 2021, meldte Vårt Land i sommer.
– Vi ser utviklingen som veldig positiv. Hvorfor man må dra til Sverige for å kjøpe kjøtt, spør mange. Arbeidet vårt er brukerstyrt og i det siste har vi sett økt forespørsel blant befolkningen, sa Yasir Ahmed, rådgiver for Islamsk Råd Norge (IRN), da avtalen ble kjent.
Nortura er enn så lenge ikke en del av avtalen med IRN, bekreftet Nortura i juli.
