Tillitsvalgt i Oslo-kirken mener fellesrådet er for stort: – Fører til ansvarspulverisering
GIGANT-ARBEIDSGIVER: Med sine 41 representanter er Kirkelig fellesråd i Oslo så stort at det fører til manglende følelse av ansvar, mener tillitsvalgt John Gjertsen. Han mener Den norske kirke (DNK) bør se til Oslo før en eventuell omorganisering til store prostifellesråd.
I Norges største fellesråd, hovedstadens, sitter 39 personer fra hvert sitt menighetsråd, én representant fra bispedømmet og én fra kommunen.
Til sammen skal disse 41 forvalte de 240 millioner driftskroner og ha arbeidsgiveransvar for 270 ansatte. Det er for mange «kokker», slik John Gjertsen, daglig leder i Bekkelaget og Ormøy menighet og tillitsvalgt i fagforeningen Lederne, ser det.
– Å fremskaffe et flertall blant 41 medlemmer kan være svært krevende. Beslutningene blir også fjerne fra menighetene, mener han.
Resultatet er liten tilhørighet til beslutningene som tas, og en manglende følelse av ansvar, har den Lederne-tillitsvalgte inntrykk av. Nå tar Gjertsen til orde for å organisere arbeidsgiveransvaret bort fra store folkevalgte organer i Den norske kirke (DNK).
– Se nøye på utfordringene
I disse dager gjennomgår Kirkerådet de hundrevis av svarene fellesråd, menighetsråd og andre organer i DNK har gitt til høringen om den nye kirkelige organiseringen.
I rapporten som er grunnlaget for høringen blir et prostifellesråd foreslått som et nivå hvor arbeidsgiveransvaret bør ligge. Det vil i praksis omfatte større områder enn mange fellesråd har ansvar for i dag.
– Skal man gå for større enheter, må man se nøye på hvordan de store fellesrådene fungerer i dag – og hvilke utfordringer de har, sier Gjertsen, og understreker at hans erfaring kun er fra Oslo.
I sakspapirene til Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO)s møte torsdag kveld ligger det derimot et forslag til høringssvar hvor man går inn for at disse prostifellesrådene ikke må være mindre i størrelse enn én kommune.
Nye grep
Gjertsen bruker ordet «ansvarspulverisering» om det han mener skjer når 41 personer fra 41 ulike enheter sitter i et styrende organ. I dagens fellesrådsmodell stopper ansvaret hos de folkevalgte – men når de ansatte opplever manglende handlekraft, hvor skal de henvende seg? spør Gjertsen.
– Hva mener du bør gjøres?
– Kirken er en kompleks organisasjon, og det tar tid å forstå hvordan alt henger sammen. De folkevalgte gjør sin innsats på fritiden, og ansatte har forståelse for at de har begrenset tid til å sette seg inn i nødvendige saker og forhold.
Det må kirken ta inn over seg i omorganiseringen, mener Gjertsen, og tar til orde for at kirken bør vurdere om «arbeidsgiveriet» skal ligge et annet sted enn hos de folkevalgte.
– Jeg håper dette kan legges tettere opp til en profesjonell linje, slik at kirken kan møte de samme kravene for et godt arbeidsmiljø, som resten av samfunnet også forventer av kirken.
Den tillitsvalgte understreker at han er for et sterkt kirkelig demokrati, men:
– Ansvarsforhold må ha flere ledd. Svikter det i ett, må det kunne gå opp til neste nivå, sier Gjertsen.
– Ingen forventning
Kritikken om at store fellesråd fører til manglende handlekraft kjenner ikke Oslo-kirkeverge Robert Wright seg igjen i. Han mener å ha sett handlekraft i praksis fra de folkevalgte i fellesrådet: Når det har vært nødvendig, har man for eksempel fått til å ta kirker ut av bruk.
– Vi har svært lite penger til å drive kirke i Oslo. Å organisere i mindre enheter ville vært en utfordring for ressursene våre. Skulle man ende opp med flere prostifellesråd i Oslo ville det ført med seg en kostnad vi overhodet ikke har dekning for, sier Wright.
KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter rådgir norske fellesråd, og viser til at det øverste arbeidsgiveransvaret i dag ligger hos «det valgte styret i enhver virksomhet». Dette delegeres så til en daglig leder som i praksis har ansvaret i den enkelte stab.
– Det finnes derfor ingen samfunnsmessig forventning om at arbeidsgiveransvaret skal kobles fra folkevalgt styring, sier avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Brandt Lågøyr.
Hun påpeker at KAs veiledninger om forholdet mellom råd, daglig leder og ansatte blant annet finnes i KAs «Håndbok for rådsledere», samt at nesten 2.500 rådsmedlemmer fikk opplæring om folkevalgtrollen og -ansvaret i 2020.
