Til døden skiller oss ad. Eller?
ØKUMENIKK: En protestant. En katolikk. Sammen trosset de datidens giftenormer. Selv ikke etterlivet skulle klare å holde dem adskilt.
På en forlatt kirkegård i byen Roermond i Nederland finnes det to gravplasser delt av en steinmur. Den ene siden er katolsk, den andre protestantisk. Synet viser hvor steile frontene har vært mellom de to kirkesamfunnene gjennom Nederlands historie. Men over muren kan man se noe annet - to hender som møtes fra hver sin side. Et håndtrykk hugget i stein for et par som, i livet som i døden, ikke rev ned murer, men simpelthen omgikk de. Hvorfor: For kjærlighet. Så klart.
Graven med hendene
– I døden skal man være sjenerøs. Det ville være absurd å skille et ektepar på kirkegården. Dessuten opphører alle kirkelige sanksjoner ved døden, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme.
Han har nettopp fått høre historien bak et av Nederlands mest kjente monumenter, Graven med hendene. Monumentet består av gravene til ekteparet oberst J. W. C. van Gorkum og Jonkvrouwe J. C. P. H. van Aefferden. Siden 1888 har de ligget begravet side ved side, kun delt av en mur.
– Kan en protestantisk ektefelle bli gravlagt på en katolsk kirkegård i dag?
– Ja, svarer Eidsvig kontant.
Steile fronter i Nederland
Monumentet er et bilde på sin tid: Blant datidens innbyggere i Roermond ble det sett som høyst uvanlig da den protestantiske obersten giftet seg med den katolske adelskvinnen.
– I Nederland var det lenge steile fronter mellom katolikker og protestanter. Med Konsilet avtok meget av spenningen mellom kirkene, som vi også så det i Tyskland, Belgia og Frankrike, forklarer Eidsvig.
Eidsvig sikter til Det andre Vatikankonsil, et kirkemøte som ble holdt på 1960-tallet, omtrent 100 år etter det forrige møtet. Her ble det godkjent en sterk fornyelse i Den katolske kirken, og det ble satt et større fokus på blant annet det økumeniske arbeidet - tiltak som skal fremme samarbeid mellom ulike kirkesamfunn.
– Klimaskiftet etter dette var kanskje mest påtagelig i Nederland, sier Eidsvig.
Uproblematisk i Norge
Det er helt uproblematisk for en protestant og en katolikk å gifte seg med hverandre i dag. Det er budskapet fra Eidsvig og Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
– I Norge har blandede ekteskap sjelden vært problematisert. Det var ikke mange katolske trosfeller å velge mellom. Enkelte prester har nok oppmuntret til rene katolske ekteskap, til tross for realitetene, sier Eidsvig.
Joys deler den samme analysen som Eidsvig. På spørsmålet om hvorvidt det er noe stigma knyttet til et slikt tverrkirkelig ekteskap i dag, svarer hun slik:
– Nei. Det er generelt ingen stigma knytta til det. At det kan finnes miljøer der en foretrekker en katolikk, kan forekomme, men ikke stigma knyttet til ekteskapsinngåelse med en ikke-katolikk, sier Rosendorf Joys.
Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.
