Tau kyrkje er eitt av få nye kyrkjebygg: – Vi vil vere ei drop-in-kyrkje
KYRKJEOPNING: Det blir bygd stadig færre kyrkjer i Norge. Ved å plassere si nye kyrkje midt i sentrum håpar Tau kyrkje å senke terskelen mellom bygda og det heilage rommet.

– Det er litt magisk her, seier Martin Ivar Arnesen, sokneprest i Strand i Ryfylke i Rogaland.
Idet han opnar døra til kyrkjerommet, slår lukta av nytt tre imot ein.

Det er berre nokre dagar sidan flunkande nye Tau kyrkje kunne ønske bygda velkommen inn – med blant anna ministerbesøk, Sigvart Dagsland-konsert og gudsteneste på programmet.
– Dette har kyrkjelyden jobba fram mot i rundt 15 år. Men plutseleg er vi her, seier soknepresten.
Mellom butikkar og bustader
På toppen av bygda Tau ruvar ei kvit trekyrkje mellom gardar og knausar.
For liten, for usentral og for lite tidsriktig var konklusjonen frå folk og kommunepolitikarar om den gamle Strand kyrkje.
September 2021 står altså bygdas nye «storstove» klar. Kyrkja, med spir i stål, er bygd midt i sentrum, med pizzarestaurant, møbelforretning og daglegvarebutikk som naboar.

Framfor kyrkja kjem det snart eit kommunalt torg.
– Det er jo litt etter den italienske eller sør-europeiske tankegangen, at fronten på kyrkja vender in mot torget i byen. Vi blir verkeleg ein del av det pulserande livet, seier sokneprest Arnesen.
At Tau kyrkje ligg midt der folk bur – og handlar – er altså ein del av tanken bak plasseringa.
– No kan vi vere ei drop-in-kyrkje, som ei Sjømannskyrkje. Her skal det vere open dør, høgt under taket og låg terskel for å kome inn, seier presten.
– Denne kyrkja skal vere for mange. Ho skal vere nær folk, og for folk.

– Gror lokalt
Ei som har god oversikt over bygginga av nye kyrkjer i Norge, er Randi Moskvil Letmolie i KA. Ho er direktør for kyrkjebygg og eigedomsforvaltning, og karakteriserer bygginga dei siste tiåra som «moderat».
– Kyrkjene som blir oppført no, kjem gjerne i nye bydelar eller utbyggingsområde kor det blir fødd ein tanke om ei lokalkyrkje frå innbyggarane, utdjupar ho.

Men frå idéen blir fødd, til bygget står ferdig, kan det ta tid, seier Moskvil Letmolie. Slike prosjekt må inn i både kommuneplanar og økonomiplanar.
I snitt blir det no bygd éi kyrkje i året, ifølge KA-direktøren.
– Desse prosjekta startar lokalt, gror lokalt og blir finansiert lokalt. Og det er jo sånn folkekyrkja lever, seier ho.
– Slik eg oppfattar det, kjem nye kyrkjer ut frå behov – og ikkje minst engasjement. Det er mange eldsjeler i Kyrkje-Norge, som brenn for tanken og jobbar i årevis, seier KA-direktøren.
Livleg kyrkjelyd
I Tau kyrkje står ein 500 kvadratmeter kjellar tom – enn så lenge. Så fort lokala er klare, skal forsamlinga fylle dei med yrande liv, i form av barne- og ungdomsarbeid.
– Det er det som har vore målet – å bygge noko nytt, retta mot framtida, seier sokneprest Arnesen.

I kyrkjerommet, med lyst tre oppetter veggene og blankt steingolv, kling ein akustikk som verken er tørr eller gjallar. Det har dei jobba for, seier presten, og klappar for å demonstrere. Lydanlegget er også investert i.
Martin Ivar Arnesen fortel at kommuneleiinga og den sittande posisjonen har vore viktige støttespelarar for å få realisert Tau kyrkje.
– Det var velvilligheit frå dag éin. Dei såg behovet for ei kyrkje og for ei storstove. Dette er begge deler.
– Eg kjenner på takksemd og audmjuke over å få ta del i dette, seier Arnesen.