Svenske prester som ikke vil vie likekjønnende kan miste jobben: – Helt utrolig
SVERIGE: Grupperinger i Svenska kyrkan foreslår å avkrage prester som ikke vil vie likekjønnede. Therese Egebakken i Frimodig kirke frykter at det samme kan skje i Norge. – Ikke en aktuell diskusjon, sier leder i Åpen folkekirke.
Siden 2009 har Svenska kyrkan hatt to ekteskapssyn. Det kan endre seg etter kirkemøtet i høst.
Grupperinger i Svenska kyrkan vil foreslå et tillegg til Kyrkoordningen, som er Svenska kyrkans regelverk. Tillegget går ut på at prester som ikke vil vie likekjønnede, skal avkrages.
Forslaget er forfattet av den sosialdemokratiske gruppelederen i det svenske kirkemøtet, Jesper Eneroth, som begrunner forslaget med at den som diskriminerer på bakgrunn av kjønn, alder, etnisitet eller seksuell legning ikke er egnet til å være prest. Det er arbeidsrettslige synspunkter som ligger bak, og Eneroth ber kirkestyret utrede spørsmålet.
I forslaget brukes formuleringen «obehörig som prest». Det kan oversettes med at man er uegnet eller uskikket til å arbeide som prest.
Forslaget har bred støtte fra flere grupperinger innad i Svenska kyrkan. Både Centerpartiet, Vänsteren og Oppen kyrka har signert forslaget. Dermed kan forslaget få flertall.
Delegatene på kirkemøtet er imidlertid ikke bundet til forslaget og kan stemme fritt. Forslagsstillerne håper likevel at delegatene vil stemme for forslaget.
– Helt utrolig å høre
Therese Egebakken, styremedlem i Frimodig kirke, reagerer sterkt på forslaget. Frimodig kirke er et nettverk for medlemmer i Den norske kirke som har et tradisjonelt syn på samliv og likekjønnet ekteskap. I mars ble det klart at Frimodig kirke for første gang vil stille valgliste til Kirkevalget i 2023 – på tross av at organisasjonen prinsipielt er imot listevalg.
– Det første jeg tenker er: Er det virkelig sant? Det er helt utrolig å høre. Mitt inntrykk er at Åpen folkekirke ikke vil dra dette så langt i Norge. Men ting kan jo endres, og vi må være forberedt på at det kan skje.
Hun mener at vedtaket er udemokratisk.
– Selv om man eventuelt har flertall er det ikke godt gjort å bruke den demokratiske makten til sin fordel og skyve vekk de dette gjelder, sier Egebakken.
– Hva tenker du om at prestene karakteriseres som uskikket eller uegnet?
– Jeg synes det er trist. Dette handler om trosspørsmål. Hvis de plutselig skal anses som uegnet, vil det være tragisk. Dersom dette blir vedtatt vil det virkelig være en innskrenking av trosfriheten. Hvor er mangfoldet, ytringsfriheten og samvittighetsfriheten? Hvis de som er liberale mener det er rom for absolutt alle, så er det utrolig at man skal ekskludere meningsmotstandere. Resultatet er at man skyver vekk de som tenker annerledes og at kirka blir trangere, svarer Egebakken.
I Åpen folkekirke har vi medlemmer som har partitilhørighet fra Rødt til Fremskrittspartiet. Skillelinjene i den norske kirke følger ikke partipolitiske skillelinjer. Det ser jeg på som en styrke.
Gard Sandaker- Nielsen
Åpen folkekirke: – Dagens ordning fungerer
Leder Gard Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke er avvisende til tematikken. Åpen folkekirke var den første organisasjonen som stilte lister i bispedømmerådsvalg i Den norske kirke. De gikk blant annet til valg for å sikre kirkelig vigsel for likekjønnede par.
– Dette er ikke en aktuell diskusjon i Norge. Det er ekteskapsloven som regulerer friheten en vigsler har til ikke å vie, og den legger tydelige føringer på hvordan vi praktiserer og gir rom for presters samvittighetsfrihet, sier Sandaker-Nielsen.
Sandaker-Nielsen sier at Åpen folkekirke står fast på dagens vedtak. Bispemøtet har laget en veileder på feltet: Prosten i det aktuelle prostiet sørger for at likekjønnede par skal bli møtt av en prest som ønsker å vie dem.
– Det har vært avgjørende for oss at alle par skal kunne gifte seg i alle kirker. Samtidig skal det være rom til å følge samvittigheten sin og jeg synes vi har løst dette på en god måte. Vi har ikke opplevd utfordringer med dagens ordning.
I Sverige er det partiene i den svenske riksdagen som har styringen over grupperingene i Svenska kyrkan. Sandaker-Nielsen er glad for at grupperingene i Den norske kirke har organisert seg på en annerledes måte.
- I Åpen folkekirke har vi medlemmer som har partitilhørighet fra Rødt til Fremskrittspartiet. Skillelinjene i Den norske kirke følger ikke partipolitiske skillelinjer. Det ser jeg på som en styrke. Vi må behandle og styre kirken som en folkekirke. Det er ikke som en hvilken som helst annet samfunnsinstitusjon.
Presedens i Norge
Også preses Olav Fykse Tveit avviser at det svenske forslaget kan bli aktuell kirkepolitikk i Norge:
– Kompromissvedtaket fra 2016 inneholder en reservasjonsrett på dette punktet. Det er prostens ansvar at alle skal kunne gifte seg i sin egen kirke. Det er en måte å håndtere slike spørsmål på som har presedens i Norge, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Før det svenske kirkemøtet skal stemme over forslaget, skal kirkemøtets lærenemd ta stilling til det. Dersom nemden avviser forslaget, kan likevel kirkemøtet kreve at det behandles. Det fordrer at tre fjerdedeler av kirkemøtet stiller seg bak behandlingen.
Onsdag kan Kyrkans Tidning melde at lærenemda har innvendinger mot forslaget, men at de ikke avviser det. Blant annet påpeker de at det allerede finnes muligheter for biskoper til å gripe inn overfor prester som diskriminerer. I følge kirkeordningen kan en prest som «begår en forbrytelse eller skader det anseelse som en prest burde ha, erklæres uegnet», viser de til.
