– Stor fordel å ha vokst opp i menighet

Det er ikke sikkert du alltid legger merke til dem, bak røykmaskiner og lyskastere innerst på scenen.

Men for at du skal få musikkopplevelsene du forventer, fra a-ha, via Dagny til Maskorama på TV, er du faktisk avhengig av disse kristne musikerne.

Metalband i menigheten

– Jeg har definitivt møtt mange i musikkbransjen som jeg også har møtt i kristne sammenhenger, sier Håkon Sagen.

Han jobber som profesjonell gitarist for blant andre popartistene Gabrielle og Dagny.

– Likevel tror jeg det er på samme måte som hvis du har på deg en knæsj gul genser. Da ser du fortere andre som også har på knæsj gul genser.

Sagen mener vi ofte blir mer oppmerksomme på ting hos andre som er likt hos oss selv.

For ham har veien til den profesjonelle musikkbransjen gått gradvis. Selv om det var mye musikk i menigheten han vokste opp i, var ikke Sagen veldig aktiv som ung.

Men da han ble med i et metalband i menigheten Randesund misjonskirke, fant han sin plass.

– Jeg vet at man i mange menigheter ikke har fått slippe så mye til med sånn type musikk, men hos oss fikk vi øve i vei. Etterhvert ble jeg også med i lovsangsbandet, og det var vel egentlig da jeg fikk smaken på pop.

Så fulgte to på Ansgarskolen og fire år på musikk på Høyskolen i Staffeldsgate. Derfra har veien gått via å spille med ulike kristne artister, og i flere band, til der Sagen er nå – profesjonell scenemusiker og produsent.

Vil gi minnerike opplevelser

– Noe av det viktigste jeg tar med meg fra menighetsoppveksten er opplevelsen av hvor viktig musikk kan være, forteller Sagen.

– Det har alltid vært viktig for meg som musiker å kunne ta publikum fra ett sted til et annet, gi dem en minnerik opplevelse og vise at vi på scenen og publikum i salen opplever noe fantastisk sammen, sier han.

Gitaristen forteller også at han tror man som ung kristen musiker fort lærer seg å se på musikkspilling som noe positivt.

– Du får mye takknemlighet fra folk rundt. Folk setter pris på musikken, og sier det til deg.

Berørte rommet med musikken

Dagny-gitaristen er ikke alene om å ha tatt steget fra et kristent miljø til den norske musikkbransjen.

Keyboardist Marcus Nilsen hadde egentlig ingen planer om å bli musiker før han begynte på folkehøgskole. Men i ettertid ser han at hans musikalske reise begynte allerede før den tid.

– I ung alder fikk jeg høre at da jeg spilte, berørte musikken rommet, forteller Nilsen om oppveksten i pinsemenigheten Filadelfia Fosser.

Etter to år på folkehøgskolen Viken, reiste Nilsen til Oslo i håp om å studere musikk. Men siden han ikke hadde gyldig vitnemål fra videregående, fikk han ikke begynne på skolene han hadde kommet inn på. Da bestemte han seg for å gå frilans.

Siden 2015 har han jobbet som utøvende musiker, og med artister som Astrid S og Sondre Justad. I tillegg var han med på TV-suksessen Maskorama i høst.

Når Vårt Land møter ham på øvingsrommet i Oslo, skal han ta en siste sjekk på utstyret før turen går til Trænafestivalen for helgen, hvor han skal spille med artisten Emelie Hollow.

– Jeg vet ikke helt hvor mye det blir i sommer. Alt blir avlyst, og satt i gang, hele tida.

Har fått lovsangsarbeid «opp i halsen»

I mange menigheter driver dyktige musikere lovsangsarbeid på frivillig basis. Likevel kan det ofte være en forventning om at de profesjonelle også skal bidra frivillig.

– For meg har det vært veldig vanskelig å delta i lovsangstjeneste når musikk er jobben min, sier Nilsen.

Det handler til en viss grad om betaling, forteller han. For keyboardisten føles det uvant å plutselig gjøre det han vanligvis får betalt for, gratis. Det har også vært vanskelig å beholde fokuset på at det er tjeneste, ikke jobb, han holder på med.

– Jeg tror jeg har spilt litt for mye i kirka, og dermed fått det litt opp i halsen.

Nilsen legger likevel til at han ser for seg å spille i kirka igjen etter hvert, men at han nå har hatt behov for en pause.

– Det kan bli bedre å stå i tjeneste når jeg får litt overskudd.

Samtidig er det mye positivt med å være musiker med den menighetsbakgrunnen han har, forteller Nilsen, og trekker fram samspill- og scenetrening som ting han tar med seg.

– Gjennom å spille i kirka fikk jeg tidlig selvtillit. Jeg fikk mange oppløftende ord fra folk som var eldre og som jeg så opp til.

Ble utfordret med originalmusikk

– Som 15-16-åring sa jeg at jeg skulle bli så god på trommer at a-ha ville ringe meg.

Det forteller Karl Oluf Wennerberg, som i tillegg til å være musiker i dag jobber som førsteamanuensis i musikk ved Universitetet i Agder.

– Og så ringte a-ha i 2009. Det var veldig stort.

Forespørselen trekkes fram som noe av det største han har opplevd i musikkarrieren. Det ble senere flere turnéer med popgruppa.

Før musikken tok ham så langt, var det korps og musikk i menigheten som gjaldt for Wennerberg.

– Jeg begynte å spille trommer før jeg var to år gammel. Jeg fulgte etter min far, som spilte trommer, blåseinstrumenter og masse annet.

Ettersom han ble eldre, ble det lagt merke til blant folk i kirka at Wennerberg kunne spille. Han ble hentet inn til å spille med koret i menigheten.

– I koret var det bare originalmusikk. Det gjorde at jeg ikke hadde en original versjon å måle spillinga mi opp mot. Jeg måtte selv finne ut hvordan jeg ville spille, og det tror jeg at jeg lærte mye av.

Oppveksten i menigheten har vært essensiell i å utvikle forståelsen for hans rolle i en musikalsk helhet, tror han.

– Musikk er til for å skapes

Etterhvert har Wennerberg blitt skeptisk til retningen kristen musikk har tatt de siste årene. Han synes musikken i for stor grad er coversanger, og at han savner kunsten i kirkemusikk.

– Jeg håper det vokser fram flere låtskrivere i Kirke-Norge, som ønsker å dyrke identitet i stedet å kopiere. Musikk er til for å skapes, sier han.

– Slik jeg opplever Gud, er han en som skaper, ikke kopierer.

Tilpasset et frilansliv

Disse tendensene i Kirke-Norge sier også Per Erik Olsen seg enig i. Han jobber som både musikalsk leder i Norkirken Vennesla og på musikklinja på Kristen VGS Vennesla (KV), og har skrevet mastergrad om temaet musikere med kristen bakgrunn.

– Jeg tror vi står i fare for at musikken blir for ensporet. Jeg er veldig positiv til lovsangskulturen, men vi finner ikke den samme musikalske variasjonen som før. Det burde være rom for flere typer musikk i menighetene.

Olsens masteroppgave undersøker om en kristen oppvekst har hatt påvirkning på en musikers profesjonelle karriere.

Det konkluderer han med at den har.

– Basert på de undersøkelsene jeg gjorde blant aktive, profesjonelle musikere, virket det å være en stor fordel å ha vokst opp i en menighetstradisjon.

Dette kan komme av mye variert spilling for publikum, og at man tidlig blir vant til rollen som komper, ikke artist.

Olsen mener dette er læring som kommer godt med for frilansmusikere, hvor oppdragene er mange og ulike. Selv om det nå er en del år siden Olsen leverte mastergraden sin, mener han fortsatt at konklusjonen er relevant.

– I kirka må du både spille med kor og solister og litt av hvert, og du må innrette deg etter andres preferanser.

Han konkluderer: Det er fremdeles en fordel å ha menighetsbakgrunn dersom du vil bli profesjonell musiker.

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er journalist i Vårt Land og tilknyttet både religions-, debatt-, kultur- og publiseringsavdelingen