STL: Støttenekt kan gå utover demokratiet

– Å nekte støtte er å snevre inn det sivile rommet og er ikke bra for demokratiet. Da risikerer vi et mindre tolerant samfunn, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL).

I høst vedtok Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) at medlemmer som ikke lever i samsvar med Bibelen og NLMs grunnregler og retningslinjer, kan bli fratatt medlemskapet dersom de ikke imøtekommer gjentatte oppfordringer fra forsamlingens ledelse.

Etter et vedtak i Stavanger bystyre vil nå kommunen undersøke muligheten for å frata støtten til NLMs barne- og ungdomsarbeid, melder Dagen.

– Lang og stolt tradisjon

Joys, som uttaler seg på et generelt grunnlag, mener at man skal passe seg for å snevre inn nåløyet for hva som er akseptert så lenge det er snakk om en lovlig virksomhet.

– Vi har en lang og stolt tradisjon med å få til et mangfold av sivile samfunnsorganisasjoner. For å få til dette så må organisasjonene understøttes. Dette mangfoldet er positivt i seg selv.

Hun legger til at det er et viktig prinsipp å være varsom når det gjelder barn og unge.

– Men så lenge det er lovlige barn- og ungdomsorganisasjoner vil det snevre inn det sivile rommet med å utelukke det som støtteverdig.

Joys sier at det å ha eksklusjonsparagrafer i vedtekter ikke er spesielt for tros- og livssynsorganisasjoner.

– Det er ikke så lenge siden vi så noen som ble kastet ut av et politisk part, sier hun.

Nylig ble et bystyremedlem i Oslo Frp kastet ut av partiet, blant annet for å ha et politisk syn som partiledelsen mente stred mot Frps verdier.

– Blåst ut av proporsjoner

– Det har blåst litt ut av proporsjoner. Det er ikke slik at vi har nektet NLM støtte basert på et medieoppslag, sier Dag Mossige, politiker i Stavanger Arbeiderparti (Ap).

Mossige mener det er en prinsipielt viktig problemstilling å se på om det er et handlingsrom for å nekte trossamfunn støtte, dersom verdigrunnlaget strider mot verdiene fremmet av Stavanger kommune.

Videre utdyper han at vedtaket er spesifikt rettet mot driftstilskudd til barne- og ungdomsarbeid. Derfor er det ekstra viktig at kommunen sikrer seg at pengene går til organisasjoner som driver praksiser kommunen står for, mener Ap-politikeren.

– Det er et prinsipielt spørsmål. Om det er NLM, Somalisk forening eller Human-Etisk forbund er knekkende likegyldig.

– Det er jo en balanse der mellom retten til å leve ut sitt eget livssyn og det å ta fra trossamfunnet støtte. Hvor går denne grensen?

– Dette er ikke et meningstyranni. Grensedragningen er ikke åpenbar før det skjer. Men for å ta et konkret eksempel: Hvis du blir kastet ut av en organisasjon på grunn av kjønnslegning, er det rent politisk ikke rimelig å bruke penger på å støtte organisasjonen.

Han opplyser at eksempelet med kjønnslegning er ikke spesifikt rettet mot NLM.

Vil undersøke handlingsrom

Mossige legger til at han har registrert at NLM sier at de ikke driver med en ekskluderende praksis.

– Hvis dette stemmer er det jo ikke aktuelt å kutte støtten. Det er heller ikke lagt til grunn at de driver ekskluderende praksis.

– Men når man først fremmer forslaget om NLM og venter med den bredere vurderingen kan det jo for NLM høres ut som forskjellsbehandling?

– Det var den saken som brakte oppmerksomhet til det. Vi har ikke vedtatt å nekte penger til NLM. Det er en diskusjon om bruken av skattebetalernes penger og en viktig prinsipiell sak.

Aller siste mulighet

Espen Ottosen er informasjonsansvarlig i NLM. Ottosen viser til at han gjentatte ganger har kommunisert at NLM ikke ekskluderer eller sanksjonerer mennesker ut fra seksuell legning.

– I barne- og ungdomsarbeidet har det vært en selvfølge at alle som ønsker å delta er velkommen til å delta.

Ifølge Ottosen har spørsmålet om eksklusjon i NLM vært begrenset til å handle om medlemskap for voksne i forsamlinger som fører et medlemskapsregister.

– Der er praksisen helt parallell med et politisk parti.

Ottosen understreker at NLM prinsipielt ønsker å ha en «sikkerhetsventil» som gjør at man kan ekskludere mennesker som tydelig motarbeider organisasjonens verdigrunnlag.

– Eksklusjon er aller siste mulighet. Jeg er faktisk ikke kjent med at det har skjedd i NLMs historie.

En misforståelse

– Hvis vi ser bort fra spørsmålet om seksuell legning, har du eksempler på verdimessige forhold som kan lede til eksklusjon?

– Det er vanskelig siden vi ikke ønsker å rangere synder. Dessuten er det egentlig en misforståelse at vi ekskluderer noen utelukkende på grunn av livsførsel. For vi er jo alle syndere.

Ottosen sier at det er hva folk står for som dypest sett avgjør spørsmålet om eksklusjon.

– Her kan abortproblematikken illustrere poenget: Den som hevder at abort er helt uproblematisk er åpenbart på kollisjonskurs med NLMs verdigrunnlag. Mennesker som har tatt abort og som angrer er en helt annen sak.