Stiklestadjubileet 2030: – Hva er det vi roper hurra for?
JUBILEUM: I årene frem mot 2030 skal flere begivenheter i Norges kristne historie markeres. Men hvordan skal vi feire disse i en moderne, livssynspluralistisk stat?
– En sentral del av det vi feirer er det vi ofte kaller kristningen av Norge. Og da blir spørsmålet: Hvordan feirer vi det i en moderne, livssynspluralistisk stat? Hvem har en del i dette jubileet? Hva er det vi roper hurra for, spør forsker og forfatter Henrik Syse fra talerstolen.
Tirsdag møttes representanter for ulike religioner og livssyn til samtale om «jubileenes tiår» på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret, som ble organisert av Tankesmien Skaperkraft, fikk navnet «En nasjon, flere religioner – Å feire Norge i fellesskap». Stemmer fra Buddhistforbundet, Human-etisk forbund (HEF), Peace Research Institute Oslo (PRIO), Ansgar Teologiske Høyskole og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) var blant de inviterte.
Vil dyrke samtalen
Henrik Syse sitter i referansegruppen for tankesmien Skaperkraft-prosjektet «Jubileenes tiår – på vei mot 2030,» forkortet JUBTI. Målet med prosjektet er å «dyrke samtalen» om spørsmålene rundt jubileene, og ifølge Syse er det spesielt viktig at man kommer i gang med samtalen tidlig.
– Hvis vi først begynner å tenke på dette året før Stiklestadjubileet, så er vi altfor sent ute med faktisk å gjøre noe med forståelsen av jubileet, sa Syse under seminaret.
«Feiring av hva og for hvem?»
Ifølge Syse kan en noe «unøyaktig sammenlikning» bidra til å forklare tematikken for seminaret:
– Tenk deg at du har blitt en del av en annen familie enn din egen, for eksempel gjennom giftermål eller adopsjon. Er du en del av familien, eller er du det ikke, spør forskeren i innledningen.
– Og når den familien du er kommet inn i feirer sine forfedre og formødre eller sine eiendommer og oppnåelser, på hvilken måte er du en del av det?
– Det skal bety noe å være norsk
Til Vårt Land forteller Syse at det er viktig at vi som tilhører majoritetskulturen, møter spørsmålene om hva som er norsk på en god måte. Selv om forskeren erkjenner at det er mye vi nordmenn kan være uenige om, er han overbevist om at samfunnet står sterkere dersom vi finner de verdiene som forener oss.
– Det skal bety noe å være norsk, med eller uten bindestrek, slår Syse fast.
En del av denne definisjonen knytter seg til begivenhetene bak hvert jubileum. For mange virker kanskje ikke kristenretten vedtatt på Moster i 1024 så viktig, men den danner faktisk mye av grunnlaget for idéer om blant annet menneskeverd, likhet og representativitet som står sterkt i rettsstaten og velferdsstaten vår, forklarer forskeren.
– For å virkelig sette tematikken på dagsorden må vi i arbeidet fremover skape nysgjerrighet omkring disse spørsmålene, og samtidig invitere til bred og god samtale, sier han.
Vil du høre hva deltakerne kom frem til? Finn deltakerlisten og lenke til seminaret i bunnen av artikkelen.
Disse deltok på seminaret:
- Henrik Syse, forsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO)
- Lena Larsen, muslim og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter
- Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet
- Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF)
- Trond Bakkevig, pensjonert prost og leder av livssynsutvalget i Oslo
- Marta Bivand Erdal, forsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO)
- Olav Elgvin, forsker ved Fafo med doktorgrad om Islamsk Råd
- Ingunn Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar Teologiske Høyskole
- Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
- Stig Fossum, tidligere redaktør og prosjektleder i Opplysningsvesenets fond (OVF)
- Elsa Aanensen, daglig leder Moster 2024
- Øyvind Håbrekke, faglig leder i Tankesmien Skaperkraft
Se seminaret på YouTube i vinduet nedenfor eller viadenne lenken.
