Slik skal «bønn på linje» erstattes
VIL SAMLE: Bønn erstattes med en «etisk appell» under oppstilling. Målet er å skape et mer samlende og livssynsåpent ritual, med allmenngyldige verdier i sentrum. – Feltprestene får ikke en mindre rolle, sier biskop Kari Veiteberg.
Alt heller mot at Forsvaret avvikler tradisjonen om å samle soldatene til bønn under oppstilling, etter at Forsvarets fellestjenester (FST) leverte sine anbefalinger til Forsvarsstaben forrige fredag. Som Vårt Land kunne melde på tirsdag, anbefaler FST at ritualet erstattes med en «etisk appell». Formålet er å skape et samlende ritual, som favner alle uavhengig av livssyn – og som ingen kan søke fritak fra.
Ritualet har lenge vært omdiskutert innad i Forsvaret. I fjor høst blusset debatten opp igjen etter at Stian Husby kritiserte praksisen i en kronikk på NRK Ytring. I kjølvannet av dette ba Forsvarsdepartementet Etisk råd for forsvarssektoren om en vurdering av kristendommens rolle i Forsvaret. På bakgrunn av anbefalingene fra Etisk råd, som kom like over nyttår, fikk FST oppdrag om å se på hvordan disse kan implementeres.
– Det som har vært viktig for oss, er å beholde en plattform hvor Forsvarets etiske og verdimessige grunnlag formidles, sier brigader Knut Espen Høidal, feltprost og leder av Forsvarets tros- og livssynskorps.
Dette er bønn på linje
Oberstløytnant Torstein Holten, sjefsprest for Hæren, forteller at «bønn på linje» er en svært gammel tradisjon. Ritualet finner sted under oppstillingen før soldatene skal ut i strid eller aksjon. Oppstillingen har vært befalets anledning til å gi soldatene noen siste formaninger i forkant av en operasjon, og samtidig et verktøy for å bygge samhold og moral.
– Dette går jo tilbake til en tid hvor kristendommen spilte en mye større rolle i samfunnet og enkeltpersoners liv. Kristendommen var en felles referanseramme, og det å be om Guds velsignelse og beskyttelse var en naturlig, kollektiv handling, sier oberstløytnanten.
Han forklarer at bønnen, som ledes av en feltprest, typisk inkluderer Herrens bønn, Velsignelsen og noen ord til ettertanke. Seremonien har også vært en anledning til å formidle etiske betraktninger, og minne om respekten for menneskeverdet og Forsvarets verdier.
– Mye av hensikten bak, videreføres altså med den nye ordningen, sier han.
Vil nå ut til flere
– Hvordan ser Forsvaret for seg at den etiske appellen skal gjennomføres, rent konkret?
– Nei, det blir jo veldig situasjonsbetinget, avhengig av hva slags oppdrag man skal ut på. Men tanken er at man skal kunne reflektere rundt allmenngyldige verdier, gjerne med utgangspunkt i Forsvarets uttalte grunnverdier: Respekt, ansvar og mot, svarer Holten.
En av endringene er at den etiske appellen ikke er tiltenkt å være forbeholdt personell fra Tros- og livssynskorpset. Det åpnes for at eksempelvis kompanisjef, troppssjef, eller andre soldater leder ordet. Samtidig vil Tros- og livssynskorpset fortsatt ha ansvar for den etiske utdannelsen i Forsvaret, og en tydelig tilstedeværelse i organisasjonen. Holten ser derfor for seg at feltprestene fortsatt vil ha en naturlig plass i ritualet.
Feltprost og brigader Knut Espen Høidal utdyper:
– Med denne ordningen åpnes det opp for at eksempelvis en feltimam eller en felthumanist kan lede samlingen. Vi ønsker å inkludere flere, og skape bredde i Forsvaret. Samtidig vil det ikke være nødvendig, eller mulig, å be om fritak. Med den nye ordningen når vi ut med det samme budskapet til alle, og skaper et mer samlende ritual, sier han.
Omdiskutert
Høidal sier at ordningen med «bønn på linje» har vært debattert siden fritaksmuligheten ble innført i 1967. Utfordringen har ifølge Høidal vært at det har vært vanskelig å benytte seg av fritaksretten i praksis, idet den enkelte soldat selv har måttet forlate oppstillingen.
– Hovedsiktemålet med omleggingen er å vareta det militære samholdet. Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi fortsatt kommer til å tilrettelegge for felles bønn eller seremonier i forkant av operasjoner, for de som har et ønske om det, sier brigaderen.
Etisk råd for forsvarssektoren anbefalte i sin vurdering å innføre aktiv påmelding for tros- og livssynsbaserte fellesseremonier, som kirkeparader og feltgudstjenester. Det gjør ikke FST, som i stedet anbefaler å «justere ordningen slik at fritaksretten er lettere å gjennomføre på en verdig og smidig måte».
Som Oslos biskop er Kari Veiteberg ansvarlig for personellet i Tros- og livssynskorpsets som er tilknyttet Den norske kirke (DNK). Hun forteller at DNK har vært inkludert i prosessen, og at endringene er helt i tråd med kirkens egne vurderinger.
– At man går bort fra felles bønn under oppstilling tar vi med den største selvfølgelighet. Religionsutøvelse skal være frivillig. Det betyr ikke at feltprestene og Tros- og livssynskorpset får en mindre rolle i Forsvaret, sier biskopen.
