Samles til bønn for Oslo: – Vi skulle ønske alle kirker kom mer på banen
ØKUMENIKK: Gjennom 20 år har tusener av mennesker fra ulike kirkesamfunn møttes årlig til Bønn for Oslo. Christoffer Svartdahl, arrangementets nye leder, håper den tverrkirkelige bønneuka kan bli bredere og få tettere kobling til Den norske kirke.
Det er morgenbønn i Oslo misjonskirke Betlehem, første samling under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo. Vanligvis ville benkeradene vært fylt med folk, men istedenfor sitter tre kirkeledere foran hver sin datamaskin mens drøyt 70 deltakere følger samlingen via den digitale plattformen Zoom.
– Istedenfor å samles rundt hver våre unike verdier og visjoner, har kirken i Oslo i over 20 år startet året med å møtes som én kirke i byen og sette fokus på vårt felles oppdrag. Det skal vi gjøre i år også, sier pastor Christoffer Svartdahl fra pinsemenigheten United Oslo, når han innleder samlingen.
Svartdahl overtok nylig rollen som leder for Bønn for Oslos arbeidsgruppe. Ved siden av seg har han forsamlingsleder Hanne Ovidia Pladsen i Filadelfiakirken Oslo og biskop emeritus Ole Christian Kvarme, henholdsvis foran hver sin skjerm.
– Gud er ikke avhengig av store forsamlinger, og er nær oss også i våre små kohorter, sier Kvarme, som deler et ord for dagen.
Favner flere enn før
Oslo er en av flere byer med lang tradisjon for tverrkirkelige og økumeniske møteuker i januar. I tre dager skal det digitale bønnerommet åpnes fire ganger daglig, slik at kirken kan be for byens «åndelige tilstand, sosiale smerte og kulturelle utfordringer».
Mens Bønn for Oslo har hatt størst nedslagsfelt blant frikirkelige menigheter, har den økumeniske profilen blitt bredere med årene. Det kom blant annet til uttrykk i fjor, da en katolsk menighet for første gang deltok som medarrangør. Bredden gjenspeiles også i bønneuttrykket, som med årene har blitt enda mer preget av tradisjonelle tidebønner med veksellesing, i tillegg til frie bønner.
– Jeg tror Bønn for Oslos utvikling henger sammen med at mange frimenigheter i byen har vært på jakt etter dypere røtter. De har kanskje sett noen av begrensningene i sin egen tradisjon og blitt nysgjerrige på andre kirkelige tradisjoner, uten at de dermed har gitt slipp på det beste i sin egen tradisjon, sier Svartdahl.
Etterlyser Den norske kirke
Med alt fra pinse- og baptistmenigheter til menigheter fra Den norske kirke og Frelsesarmeen på lista over arrangører, mener Svartdahl at Bønn for Oslo allerede gjenspeiler en stor bredde. Likevel håper han de kan favne enda bredere i framtiden.
– Er det noen type kirkesamfunn dere gjerne skulle hatt mer på banen?
– Vi skulle ønske alle kirker kom mer på banen. Fremover håper jeg vi kan jobbe aktivt med å sørge for at et mangfold av kirkelige tradisjoner er representert. Det hadde vært flott å få en enda tettere kobling til Den norske kirke, som er den store folkekirken i Oslo, sier Svartdahl.
Selv om flere menigheter fra Den norske kirke har vært delaktige gjennom årene, er er bare én menighet fra Den norske kirke blant arrangørene i år.
Domprost Anne-May Grosaas i Oslo domkirke påpeker at Bønn for Oslo frem til for noen år siden hadde avslutningsgudstjenesten sin i Oslo domkirke hvor biskopen medvirket.
Sokneprest Sjur Isaksen i Uranienborg kirke i Oslo sier at har blitt spurt om å bli med, men at menighetsrådet ikke rakk å vurdere invitasjonen før årets arrangement. Han sier at invitasjonen vil bli tatt på alvor og at de er åpne for å bli med.
– I utgangspunktet er vi glade for alt som kan bringe menighetene sammen i Oslo, men det må være på en måte alle kan stille seg bak.
– Kan skillelinjer mellom konservative og liberale være utfordrende for samarbeid?
– Hele poenget med økumenisk samarbeid er at man kan gjøre noe sammen uten å være enige om alt, så forskjeller er ingen hindring. Men hvis et arrangement får tydelig preg av én profil, vil det være vanskeligere for den med en annen profil å stå sammen om det.
Selv om initiativtakerne er tre menigheter som står i en frikirkelig, konservativ tradisjon, er arrangementet for alle som har et hjerte for byen og ønsker å be for den, sier Svartdahl.
– Jeg drømmer om at Bønn for Oslo skal favne bredden av kirker til bønn og engasjement for byen, uansett hvilken merkelapp man har.
To ulike bønneuker
Bønn for Oslo er ikke den eneste økumeniske bønneuken som arrangeres i januar. Fra 18.-25. januar arrangeres Bønneuke for kristen enhet i 120 land, deriblant Norge og Oslo. Bønneuken er verdens største økumeniske markering, og springer ut fra Kirkenes Verdensråd.
Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd, som legger til rette for arrangementet i Norge, mener Bønn for Oslo og Bønneuke for kristen enhet både har likheter og ulikheter.
– Begge er økumeniske bønneuker. Det ligger litt i navnet at Bønn for Oslo har større fokus på Oslo, men Bønneuke for kristen enhet er opptatt av det globale fellesskapet.
– Er det dumt for kristen enhet at man ikke samles rundt samme økumeniske bønneuke?
– Vi må se på det som del av en større helhet. Jo flere som samler til bønn for kristen enhet, jo bedre er det, sier Hermansen.
Morten Marius Larsen er konstituert redaktør for religion, feature og debatt i Vårt Land.
