Rem til konfirmanter: Det er lov å hate

Forfatteren Håvard Rem holdt lørdag tale til de humanistiske konfirmantene på Notodden, stedet hvor han selv vokste opp i en frikirkelig forsamling på 70-tallet. Der ble han konfirmert, før han brøt med sin pastorfars pinsemenighet som han i talen sammenlignet med dagens Iran som forbød det som var forbudt i «fars forsamling».

Talen ble i forkortet form gjengitt som kronikk i Aftenposten søndag.

Iran. Rem fortalte at han ble konfirmert i sn fars kirke. Det skjedde omtrent samtidig med kulturrevolusjonen i Iran: «Prestene kom til makten, og innførte for hele samfunnet noen av de lover og regler som gjaldt i min fars forsamling. Pluss mye annet. Religion ble lovverk.»

LES OGSÅ. Mile går sterkt i rette med Rem og hatet

Han la til at det også i Norge skjedde en kulturrevolusjon på syttitallet. «Lover som gjaldt i min fars forsamling, gjaldt ikke lenger i samfunnet. Religion forsvant ut av lovverket. Den norske kulturrevolusjonen var minst like radikal som den iranske. Abort og homofili ble tillatt. Kjønnsdiskriminering og fysiske avstraffelse av barn ble forbudt. Både i Iran og Norge ble mange unge grepet av den nye kulturrevolusjonen. Jeg også. Jeg forlot min fars forsamling.»

Ung revolusjon. Han sa at akkurat som den iranske er den norske kulturrevolusjonen bare en generasjon gammel. «Det betyr: Kulturrevolusjonen er ikke fullført. Den kan mislykkes. Den må fortsettes. Og den jobben er det deres generasjon som må gjøre, ikke minst dere som er humanistiske konfirmanter.»

Han sa at de siste fem år har FNs menneskerettighetsråd forsøkt å stemple religionskritikk som rasisme. «Hvis FNs menneskerettighetsråd hadde fått viljen sin, ville vi igjen fått forbud mot filmer som Life of Brian og karikaturer av forlengst avdøde religionsstiftere. Det synes jeg dere skal slåss mot. Religionskritikk er ikke rasisme. Men er det ikke en slags rasisme å regne hele folkegrupper som så tilbakestående at man ved lov vil verne dem mot frilynt kunst og kritikk? Religion er ikke medfødt. Det går an å kvitte seg med den.»

Han henviste til teologen og humanisten Albert Schweitzer legen som brukte mye av sitt liv som lege i Afrika.

«Men med sin kritiske Jesus-forskning forvandlet han en religionsstifter til et vanlig menneske, en hellig bok til et stykke litteratur og en tro til simpel overtro. Men Schweitzer takket sine forgjengere. Det var forfattere, filosofer og filologer som hadde lagt grunnlaget for en kritisk bibelforskning, den gang det fortsatt var forbudt, med fare for fengselsstraff. Når Schweitzer takket disse, innrømmet han at noen av dem var drevet av hat. Hat til religion. Hat til kristendommen», sa Rem.

Hat. Rem sa at ordet hat lyder stygt. «Men det er lov å hate overtro. Hate religion. Hat til religion kan være drevet av kjærlighet til enkeltmennesker. Den enes hat kan bli den andres frihet.»

Han fortsatte: «Kjære unge humanister. Vær stolte av den tradisjonen dere tilhører. Vær stolte av den kulturrevolusjonen dere skal videreføre. Dere kommer til å møte voksne som vil stigmatisere kampen mot overtro. Politikere og prester som vil forby religionskritikk og religionskarikaturer. Som vil stemple det som rasisme, som noe kriminelt, som noe umoralsk og upassende», sa Rem og avsluttet:

«Da skal dere svare med en like upassende håndbevegelse. Vis dem fingeren.»