Reagerer på koronarapport: Skuffet, overrasket og provosert
KORONA: Det stod ingenting om tro og livssyn i koronakommisjonens andre delrapport. – Nå må myndigheten skjønne betydningen av tros- og livssynsfeltet, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Koronakommisjonen la frem rapport om håndteringen av pandemien til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse klokken 13 tirsdag ettermiddag.
I rapporten stod det ingenting om tro og livssyn.
– Dette bekrefter at det ikke er forståelse for eller kompetanse i tros- og livssynssamfunn. Myndighetene må skjønne at det er et viktig samfunnsområde, og at vi samarbeider og bidrar når det er krise, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Kirkerådslederen er ikke alene i kritikken. Både Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR), og Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), mener det er oppsiktsvekkende at koronakommisjonen ikke gransket myndighetenes inngripen i tros- og livssynsfriheten.
– Det finnes ingen forståelse for det særskilte rettsvernet trosfrihet har. Det er ikke nevnt i rapporten. Hvorfor er ikke den viktig nok til å påkalle kommisjonens oppmerksomhet? Der er det mulig å hente læringspunkter, sier Raaum.
Oppsiktsvekkende
– Det var første gang i moderne tid at kirker og gudshus måtte stenge, og dette er knapt berørt. Nå må myndighetene skjønne betydningen av tro og livssyn i manges folks liv, sier Raaum.
Flere sentrale aktører på tros- og livssynsfeltet har tidligere samlet seg bak kronikken «Ble trosfriheten glemt under pandemien?» Advokatfirmaet Wiersholm har i en juridisk rapport slått fast at det var flere alvorlige brudd med – og inngripen i – trosfriheten under pandemien. At myndighetene gikk inn for 200 i en kinosal, men bare 50 i en kirke, har vært kritisert tidligere. Likebehandlingsprinsippet med andre sektorer og forholdsmessigheten ved tiltakene, er punkter alle de tre aktørene trekker fram.
Det var første gang i moderne tid at kirker og gudshus måtte stenge, og dette er knapt berørt
Leder i Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum
– Det var en urimelighet, at de knapt kunne samle mennesker. Vi opplevde i ettertid at dette ikke var bra nok. Det burde denne kommisjonen ta innover seg, ikke minst etter at vi har levert en ekstern rapport på feltet, sier Hermansen.
Tok kontakt, uten hell
NKR inviterer seg selv til kommisjonen med tydelige punkter og lærdommer listet opp, med utgangspunkt i den juridiske rapporten. Det samme gjorde STL. Ingen av dem har hørt noe fra koronakommisjonen. Det kaller de overraskende.
– Vi har lagt mange kort på bordet om hva kirker og menigheter har gjort, og om hva slags inngripen som er gjort, sier Hermansen.
Joys fra STL forteller om liknende mottakelse.
– Vi sendte over rapporten fra Wiersholm, vi har skrevet kronikk og brev til kommisjonen, vi har bedt om møte, men de har ikke tatt imot vårt tilbud om å bidra, sier hun.
Kirkerådsleder Raaum forteller at de vil sende en høringsuttalelse.
– Dette var provoserende. Vi hadde forventet at de tok tak i dette. Men vi stiller oss til rådighet for myndighetene om de ønsker å samarbeide, sier Raaum.
Kaller spørsmål betimelig
På pressekonferansen var et av spørsmålene fra Vårt Land til koronakommisjonen:
«Hvorfor er ikke spørsmål om trosliv viktig nok for å påkalle kommisjonens oppmerksomhet?»
Kommisjonsleder Egil Matsen svarte: «Vi har måttet avgrense først og fremst med tanke på hvor det er mulighet til å hente læringspunkter for krisehåndtering i samfunnet. Det er flere tema som vi antakelig kunne sett på.»
Journalistens spørsmål var gode og betimelige å stille, sier Ingrid Rosendorf Joys fra STL.
– Noen prioriteringer må de gjøre, det skjønner jeg, men jeg opplever det som forstemmende at de ikke nevnte vårt felt. Den juridiske rapporten fra Wiersholm så på tros- og livssynsfriheten, der er det mye godt læringsstoff. Det må inngå i den kollektive lærdommen, sier hun.
Lojale og samarbeidsvillige
Joys trekker frem de konkrete læringspunktene fra Wiersholm. Videre peker hun på hvordan tros- og livssynsmiljøene har opptrådt raskt og lojalt de siste to årene.
– Det har vi tatt som den største selvfølge. Når det gjelder hvordan vi har gått ut med informasjon til de som har blitt rammet skjevt: Vi er ikke så bevisste på mangfold som vi liker å tro. Vi glemmer minoriteter, og deres rettigheter er særlig skjøre i krisesituasjoner som denne, sier Joys.
Et tros- og livssynsåpent samfunn?
At tro og livssyn ikke ble nevnt i koronakommisjonens rapport, har flere konsekvenser, mener Hermansen.
– Om vi står overfor en ny pandemi eller noe som krever inngrep, har man ikke tydeliggjort tros- og livssynssamfunn godt nok. Retten til å utøve tro er en menneskerett, privat eller sammen med andre. Den må henge høyt og være tydelig. Vår erfaring knyttet til inngrep på dette, er viktige læringspunkter for myndighetene. En konsekvens av dette er at kommisjonen ikke tar innover seg at myndighetene mener Norge skal være et tros- og livssynsåpent samfunn, sier han.
