Pinsebevegelsen med ny veileder om samliv – gir råd om hvem som bør ha lederoppgaver

Pinsebevegelsen anbefaler at mennesker som lever eller lærer i konflikt med bevegelsens syn på samliv, ikke skal lede møter, lovsang eller dele ut nattverd. Samtidig oppfordrer de til jevnlige temakvelder om seksualitet og samliv.

Det er noe av anbefalingene i et dokument utarbeidet av Pinsebevegelsens fagråd for samlivsetiske spørsmål, som ble opprettet i fjor. Dokumentet skal fungere som en veileder for norske pinsemenigheter og pinsepastorer i samlivsetiske spørsmål.

Dokumentet ble onsdag tatt til orientering av Samtaleforum, som er Pinsebevegelsens øverste organ. Samtaleforum har imidlertid vedtatt at det ikke skal være et offentlig dokument.

– Ikke skrevet for offentligheten

Målet er å besvare en rekke henvendelser fra ledere i Pinsebevegelsen som har behov for klargjøring av hva som er klok praksis, forklarer Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen.

– Er det et forsøk på å sikre lik praksis mellom menigheter i Pinsebevegelsen?

– Nei, menighetene står helt fritt i hvordan de anvender denne veiledningen. Dette er utarbeidet av et fagråd som ble nedsatt for å være en ressurs for bevegelsen, sier Gjerme.

Dokumentet skal være en hjelp til pastorer og ledere til å utføre jobben på en god måte, påpeker han.

Samtaleforum ønsker at dokumentet ikke skal gjøres offentlig tilgjengelig.

– Hva er grunnen til at det ikke gjøres tilgjengelig for vanlige medlemmer?

– Det er en konsekvens av at dette er laget for å gi råd og hjelp til dem som skal utøve en jobb som leder i menighetene. Det er derfor ikke skrevet for offentligheten. Ikke fordi det er hemmelig, men fordi det er ment for personellet vårt, sier Gjerme.

Dette sier veilederen

Pinsebevegelsens grunnlagsdokument slår fast at «Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv».

Siden Pinsebevegelsen ikke er et eget trossamfunn, men består av selvstendige menigheter, er det opp til hver enkelt menighet å definere sin teologi og praksis. Likevel er samtlige menigheter forpliktet på deres felles grunnlagsdokument. Dermed vil menigheter som gjør endringer i teologi eller samlivsetikk i praksis stille seg utenfor Pinsebevegelsen, kommer det frem i dokumentet.

I dokumentet gir Pinsebevegelsen både en teologisk begrunnelse for sitt syn, men også en rekke råd om hvordan menighetene skal forholde seg til dem som bryter med Pinsebevegelsens syn på samliv, som homofile i parforhold eller heterofile samboere.

Følgende råd gis til norske pinsemenigheter:

• Det stilles ingen krav til dem som kommer til kirken knyttet til seksualitet og identitet. Alle skal møtes med omsorg og kjærlighet, og man bør bygge relasjoner med mennesker over tid.
• Mennesker som lever eller lærer i konflikt med grunnlagsdokumentet, anbefales å ikke lede tjenester i menighetene eller ha undervisningsoppgaver, som for eksempel å lede møter, lede lovsang eller dele ut nattverd.
• Menighetene anbefales å holde jevnlige temakvelder der identitet, seksualitet og samliv tematiseres. Disse temakveldene bør ledes av menighetens ledelse, og bør «belyses med evangeliet, sannhet og nåde».
• I møte med barn og unge bør menighetene være bevisst hva som undervises i skolen, og hvordan barn og unge påvirkes gjennom kulturen. Kirken trenger derfor en helhetlig tilnærming til tematikken identitet og seksualitet.

– Underskudd på veiledning

Gjerme forklarer at Pinsebevegelsen i likhet med andre kirkesamfunn opplever et underskudd på veiledning, og at mange derfor henter veiledning fra andre kilder. Derfor mener han det er viktig å i større grad tematisere samlivsetikk i menighetene.

– Selv om kirken sier litt om disse tingene, blir man overdøvet av et mediebilde og en skolehverdag hvor det sies mye om dette. Derfor opplever vi at det må gjøres et tiltak, og at vi må snakke sant om disse tingene.

– Dere legger vekt på å møte folk med omsorg og kjærlighet. Tror du homofile vil oppleve omsorg og kjærlighet, når flere viktige roller er stengt for dem?

– At det finnes oppgaver hvor det forventes en enighet med organisasjonens formål eller menighetens teologi, er noe vi kjenner fra mange andre sektorer i norsk foreningsliv, og som jeg antar vil bli forstått, sier Gjerme og legger til:

– Det er en kommunikativ utfordring i å si velkommen til alle samtidig som man setter opp et grenselandskap internt. Men enten det skjer tydelig eller utydelig, er det noe som skjer over alt i samfunnet vårt.

Til Helhet-leder bidrar om konverteringsterapi

Dokumentet inneholder også en utredning om konverteringsterapi, forfattet av Ole Gramstad Jensen, leder i det kristne nettverket Til Helhet. I kapittelet har han signert som advokat i sitt eget byrå.

I kapittelet kritiserer han den nye loven, som han mener er uklar og kan gjøre at man ikke lenger våger å nærme seg tematikken.

Han har imidlertid noen råd for å sikre at sjelesorg ikke skal rammes av det nye forbudet. Han anbefaler å sikre en klar ramme for sjelesorgsamtaler, sikre at samtaler skjer på frivillig basis, og klargjøre at målet med samtalene ikke skal være at man skal oppleve en bestemt endring, men bedre forstå sine egne følelser.

Gjerme forklarer at Gramstad Jensen er hyret inn for å skrive om temaet som fagperson.

– Vi ønsket en fagperson som kjenner denne loven godt, og han har skrevet dette på oppdrag fra oss.

– Pinsebevegelsen har tidligere gjort det klart at dere ikke er medlemmer av Til Helhet. Er det fortsatt riktig?

– Det stemmer, sier Gjerme.

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.