Når politikken blir en boble, søker ministeren seg til kirka
Som ung prøvde den ferske kommunalministeren Erling Sande å engasjere seg i AUF. Nå kan han gå helt til topps i Senterpartiet. Bønnen hjelper ham med å prioritere.
– Jeg vil melde meg på kurset deres, sier Erling Sande.
Sande er 15 år og har ringt til AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon.
Det blir stille i andre enden av telefonen.
AUFs fylkessekretær synes Erling er litt ung for alderen og sier det som det er: Kanskje Erling bør vente et par år?
Slik blir det også. Sande venter.
Dessverre for AUF ventet de for lenge.
Ny nestleder i Senterpartiet?
Vårt Land møter den ferske kommunal- og distriktsministeren fra Senterpartiet presist klokken åtte utenfor regjeringskvartalet torsdag morgen. Det regner og tåka ligger tykt. Det er denne ukas første kontordag for ministeren.
– Det må du ikke skrive i saken, sier Sande og smiler.
Han vil nemlig ikke at noen skal tro han ikke har jobbet, bare fordi han ikke har vært på kontoret. For det har han. Kommunalministeren er tilbake på kontoret i Oslo etter en lengre rundreise i hjemfylket, gamle Sogn og Fjordane, Voss, Vaksdal og Bergen.
Nå står partiet hans foran en gryende nestleder-kamp. Han vil ikke mene noe om den nå, men han er allerede pekt på av partikollega Senterparti-ordførar Jenny Følling. Hun er ikke den eneste som mener at den helstøpte Nordfjordingen hadde gjort seg i toppen av partiet. Flere skryter hemningsløst av ham. Hedersmann, helstøpt og til å stole på, sier de Vårt Land snakker med om den nye kommunalministeren.
– Det er veldig flotte ord å høre. Jeg vet ikke om det er de ordene jeg kommer på hvis jeg skal karakterisere meg selv. Jeg tenker at jeg er en ganske vanlig fyr, sier Sande.
Sande vokste opp på gården i Davik ved Nordfjorden. Moren var sekretær på prestekontoret. Faren drev familiegården. Fem søsken, foreldre og bestemor bodde alle under samme tak. Han minnes særlig arven fra hjembygda. Verdiene fra oppveksten har betydd mye. Somrene husker han aller best.
– Bygda var et sted hvor alle bidro. Kultur og fritidstilbud var i all hovedsak organisert av ildsjeler og frivillige. Oppveksten på gård var fri, men vi fikk også lære å arbeide og ta ansvar fra vi var ganske små.
Sande er takknemlig for barndomsarven.
– Minnene fra somrene er likevel ikke først og fremst siloslåtten, det er de varme dagene i Nordfjorden, den felles badebrygga mange av barna i bygda brukte, og en bygd der man kjente de fleste og kontakten gikk på tvers av generasjoner.
Tror på Gud, men tviler på Guds inngripen
En viktig verdi fra oppveksten, er kristendommen. Sande kaller seg selv kristen.
Han tror likevel ikke det er hans egne kristne verdier som har gjort at han har endt opp som politiker i Senterpartiet.
– Jeg er litt skeptisk til å koble troen til parti-farger.
Han spøker med å sammenlikne Jesus, som reiste mye omkring i landet, med Senterpartipolitikere sin forkjærlighet for distriktene. Så stopper han opp og trekker pusten.
– Nei, jeg tror ikke på sånne koblinger.
Ber for de rundt seg, men ikke når det går dårlig på målingene
– Hva betyr troen for deg i hverdagen?
Sande må tenke seg om.
– Jeg tror det er en sånn grunnleggende trygghet. Troen har alltid vært der.
Bønn og stillhet kan være et verktøy for å komme nærmere de viktige tingene i livet, forteller han.
– Jeg tror bønn kan ha virkning på oss mennesker, men jeg har mye tvil rundt Guds inngripen i dette livet vi lever.
– Det er mange som har sterke historier om at Gud har grepet inn slik og slik. Men det er så mye vondt som skjer i verden. Hvorfor griper ikke Gud da inn oftere? Det er et spørsmål jeg grunner en del på. Men det fine med å ha en tro er at du ikke trenger å ha et endelig svar på alt.
Sande ber ikke når det går dårlig på meningsmålingene for partiet hans. Bønnen har en helt annen verdi for ham.
– Jeg ber nok ikke daglig, men når jeg gjør det merker jeg det bidrar til perspektiv, jeg sorterer mellom det som er viktig og mindre viktig. Den kan også rette oppmerksomhet mot folk som trenger hjelp eller omtanke.
Han mener at politikken gjør at man lett havner i en boble. Der kommer bønnen inn.
– I Stortinget er det andakt en gang i uken. Jeg prøvde å få med meg den når det passet. Det var en fin anledning til å komme litt ut av den «boblen» en hverdag i rikspolitikken kan være. Jeg opplever det samme når jeg går i kirken. Det er bra å tre litt til siden og lytte til andre tanker og perspektiver, se at noe er større enn seg selv og større enn det jeg holder på med.
Snakker om troen sin med partileder Vedum
Erling Sande og Trygve Slagsvold Vedum møtte hverandre for første gang i Senterungdommen. Der fant de ikke bare en felles forståelse av politikk, men også av troen.
– Et parti er jo en sosial plass hvor man også snakker om andre ting enn politikk. Trygve og jeg har snakket en del om troen opp gjennom. Det er fint.
Vedum har vært åpen om sine kristne verdier og tro. I et intervju med Vårt Land fra 2012, sa den daværende landbruksministeren at han hadde Jesus som forbilde.
– Jeg synes det er fint å ha en leder med en tydelig verdiforankring. Da har man noen grunnleggende verdier i det man gjør.
Meldte seg inn i Senterpartiet og møtte kona
Men livet hadde ikke trengt å bli slik det er i dag. Hadde 15 år gamle Sande lykkes med forsøket på å engasjere seg i AUF kunne han vært parti-kollega med sjefen Jonas Gahr Støre.
Det var EU-kampen som førte Sande til Sentperpartiet. Mellom gårdsdrift, lek og skole ble han stadig oftere sittende foran TV-en på kveldstid og følge EU-debattene på mellom Gro Harlem Brundtland og Anne Enger Lahnstein.
– Anne Enger Lahnstein var så tydelig og klar, bemerker han.
Sande kom ikke fra noen unison nei-kommune, det var også EU-tilhengere og debatten gikk på alle nivåer, overalt i bygda.
På videregående bestemte han seg for å melde seg inn. Denne gangen ble det ikke AUF, men et medlemskap i Senterungdommen.
– Jeg husker den første skoledebatten jeg skulle delta i for Senterungdommen. Det var på Nordfjord folkehøyskole og jeg var skikkelig nervøs.
Sande snakker som en sindig nordfjording. Men på dette punktet i intervjuet lyser han opp og forteller glødende:
Året var 1997. Sande hoppet ut av bilen foran Folkehøgskolen. Der stod det en smilende kvinne med grønn Senterparti-skjorte. Hun smilte, rakk ut handa og ønsket ham velkommen til skoledebatten.
– Jeg husker hvor letta og glad jeg ble da jeg så henne. Den debatten gikk veldig bra, sier Sande og smiler.
Dette er nemlig også historien om hvordan han møtte sin framtidige kone.
Det skulle gå to år til før han møtte denne kvinnen igjen. Men da de møttes i på nytt i Senterparti-sammenheng, ble det de to.
Stillhet til å se andre mennesker
I en hektisk hverdag som politiker med mange distrikter å besøke, har Sande flere refleksjoner om betydningen av å stoppe opp og se verdien av det nære.
– Vi mennesker har ei evne til å se på andre mennesker som trenger hjelpende hand. Det kan være en småtjeneste, en tanke eller et ord i hverdagen.
Det er ikke alltid like enkelt.
Sande mener mange, inkludert han selv, har et for høyt tempo i livet slik at man kanskje ikke bruker denne evnen.
– Det å ha rom for bønn eller stillhet, gjør at man lettere kan legge merke til mennesker rundt oss som trenger oppmerksomhet eller omtanke. Og kanskje sår en tanke som igjen blir til handlingen der vi strekker oss ut mot andre og bidrar. Der tror jeg bønnen har en viktig funksjon.
