Lykkelig – uten Gud?

Befolkningen i velstående og fredelige Danmark og Sveits er verdens lykkeligste, mens innbyggerne i fattige og konfliktherjede Burundi og Syria er minst lykkelige, konkluderer World Happiness Report 2016.

Årets rapport diskuterer også religionens betydning for den etiske forankringen av lykke og velvære. Til grunn legges prinsipper som fremmer omtanke og omsorg for andre, ikke egoisme, i tråd med religiøse formaninger som «å elske din neste som deg selv». Lykkerapporten går i rette med en individualistisk trend der konkurranse og suksess framstilles som livets mål.

LES MER: Danskene er verdens lykkeligste

Vakuumet religion vil etterlate seg

Rapporten konkluderer med at i en tid der religion taper terreng, trengs sekulære organisasjoner som kan fylle noe av det vakuum som skapes når færre søker til kirker, moskeer og templer. Den påpeker at religiøse treffsteder er åpne for alle og har et universelt budskap – de forholder seg til alle aspekter av livet og bidrar til en følelse av mening, oppløftelse og samhørighet.

– Vi i trenger tilsvarende seku­lære organisasjoner. Det er så langt forbausende få sekulære organisasjoner som utfører denne rollen, heter det i rapporten.

Den påpeker at eksisterende organisasjoner – alt fra Rotary til humanistiske organisasjoner og grupper for mindfulness – kan fungere som treffsteder og inspirasjon for etisk levesett, men disse har klare begrensninger. Rapporten etterlyser ikke-religiøse treffsteder med større nedslagsfelt.

– Slike organisasjoner bør ikke være anti-religiøse, de bør ganske enkelt prøve å møte et menneskelig behov som mange ikke kan finne i religiøs tro.

LARS GILBERG KOMMENTERER: «Hvorfor er det ingen av de politiske landsmøtene som debatterer hvordan vi skal bli lykkeligere?»

Dalai Lama

Et eksempel på nytenkning er organisasjonen Action for Happiness, som med Dalai Lama som ledestjerne har fått 60.000 medlemmer i 170 land siden oppstarten for fem år siden. Medlemmene forplikter seg til «å skape mer lykke og mindre ulykkelighet i verden rundt seg».

– Vi trenger levende organisasjoner der mennesker kan møtes jevnlig for å løftes opp og oppleve felles støtte. Å skape sekulære organisasjoner av denne typen er opplagt et av det 21. århundrets største utfordringer, er konklusjonen til økonomen Richard Layard, professor emeritus ved London School of Economics, som har skrevet dette kapittelet i rapporten.

LES MER: Ikke-troende føler eierskap til kirken

Trøst og frykt

I en diskusjon om meningen med livet, viser Layard til 1900-tallets gjengse oppfatning om at dersom man levde et liv i samsvar med Guds formaninger, så ville man få sin belønning i livet etterpå. Troen ble oppretthold gjennom deltakelse i menighetsliv og gudstjenester som løftet opp, gav trøst, sosial støtte – og tidvis frykt.

– Siden da har ting endret seg kraftig, spesielt i Vesten. Moderne­ vitenskap har utfordret troen på en Gud som griper inn, og på et liv etter døden. Selv om 59 prosent av verdens ­befolkning fortsatt beskriver seg som religiøse, har andelen sunket i mesteparten av verden, og denne trenden vil sannsynligvis fortsette, heter det i rapporten.

LARS GILBERG KOMMENTERER: «Få ting har større kraft til å endre ­tilværelsen enn å takke for det man allerede har».

Mindre moralsk

Medfører ­sekulariseringen et moralsk forfall, når reglene for oppførsel i større grad anses som skapt av mennesker, og ikke av en straffende Gud? I USA er oppfatningen at folk er blitt mindre moralske: I 1952 mente 51 prosent av amerikanerne at folk levde like gode, moralske og ærlige liv som før. I 1998 var dette sunket til 27 prosent.

– Det vi trenger er en ny etikk som tar opp i seg de beste verdiene fra alle religioner, men som er like overbevisende for mennesker­ som ikke har noen religiøs­ tro i det hele tatt, konkluderer rapporten.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.