Lillesøndag: Jesus – en annerledes konge og dommer

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Matteus 25, 31-46

Tekstblikk:

Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole

Tre spørsmål har preget mye av diskusjonen rundt denne teksten. Det første er om ikke Jesus her knytter evig fortapelse og frelse til hva man gjør, heller enn hva man tror (25,46). Dette problemet er i stor grad påført teksten «utenfra», av alle oss lurer på om denne teksten lar seg forene med rettferdiggjørelse ved tro alene. Teksten selv ser ikke ut til å reflektere over dette som noe problem. At de som gjør godt og lønnes for dette ikke selv skjønner at de har gjort dette mot nettopp Jesus (25,37–39), er utvilsomt viktig. Men scenen skildrer likefullt dom og frelse knyttet til gjerninger.

Det andre spørsmålet er hvem som sitter på tiltalebenken. Kanskje tar mange det for gitt at «alle folkeslag» betyr «alle verdens mennesker gjennom alle tider». Men det greske begrepet som ligger til grunn, ta ethne, bærer ofte meningen «folkeslagene», forstått som «hedningene», de som ikke tilhører Israel.

Det tredje spørsmålet er hvem «disse mine minste søsken er». Igjen vil kanskje mange ta for gitt at dette er «alle nødlidende til alle tider». Men mange har argumentert, med utgangspunkt i tekster som Matt 10,42; 18,6, 18,10 og 18,14, for at vi må underforstå at de som her trenger hjelp er Jesu disipler. Det er jo nettopp disse Jesus så tydelig identifiserer seg med i 10,40 når han sier: «Den som tar imot dere, tar imot meg.»

Det er likevel ikke opplagt at det er disse tre spørsmålene Matteus selv er mest opptatt av. Kanskje er hovedpoenget for ham heller å skildre Jesus som den store, opphøyde konge og dommer – som samtidig er skjult nærværende hos sultne, tørste, nakne, syke og fengslede. Det ville være mer enn ironisk om vi brukte all vår energi på å tolke prekenteksten rett, dersom vi samtidig glemmer at de som her kjennes rettferdige er de som gjorde det som var rett, uten å fullt ut forstå hva de hadde vært med på. Tolkningen av deres livsgjerning overlates til Jesus selv. Sammen med dommen.

Prekenblikk:

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

Vær varsom! Blant de som lytter til predikanten denne søndagen sitter det mennesker som har vokst opp med en intens frykt for Guds evige straff. Mennesker som er plaget av mareritt og en konstant dårlig samvittighet for alt de ikke har gjort riktig. Det er mange som ikke kan få seg til å tro at Gud elsker dem.

Ordene fra Matteusevangeliet er skrevet av levende mennesker, det er ikke en presis gjengivelse av noe som skal skje, sendt oss fra en annen dimensjon. Avanserte teologisk utlegninger av hva som muligens skjer med oss i det store etterpå, av hvem som er sauer og hvem som er geiter og så videre, får oss kanskje også til å se i feil retning.

Hva skjer om denne teksten tar plass midt i mitt liv, som en dom over min hverdag? Ordene treffer meg: Jeg var sulten, dere gav meg ikke mat, jeg var fremmed og dere tok ikke imot meg. Jeg tror det handler om hvor vi skal se: Stirrer jeg opp mot den grå novemberhimmelen for å se etter kongekroner og troneglans, blir jeg stiv i nakken. Ligger jeg våken om natta og stirrer i taket og grunner over alt jeg har gjort galt, blir jeg trist og trøtt. Det er inn i andre menneskers øyne jeg tror vi skal se, uten noe annet mål enn å gjøre Jesu kongedømme til noe ekte, her og nå. Dommen og frelsen tilhører Gud. Men å gjøre vårt til at vår verden er litt varmere, at litt færre sulter, er ensomme og redde – det ligger i våre hender, her og nå.