Lillesøndag: Ei forteljing om venskap

Ein mann som heitte Lasarus, låg sjuk. Han var frå Betania, den byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i. Det var Maria som hadde salva Herren med olje og tørka føtene hans med håret sitt. Lasarus, som låg sjuk, var bror hennar.

Systrene sende då bod til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er sjuk.» Då Jesus høyrde det, sa han: «Denne sjukdomen fører ikkje til døden. Nei, han er til Guds ære; han skal herleggjera Guds Son.» Jesus var svært glad i Marta og syster hennar og Lasarus.

Joh 11,1–5

Tekstblikk: Ei forteljing om venskap

Hans Johan Sagrusten, teolog, prest, bibelomsetjar og forfattar

Vi får berre lesa fem vers av ei lang forteljing. Hovudsaka kjem som kjent seinare i teksta, då Jesus vekkjer opp Lasarus. Men det korte utsnittet gjev oss sjansen til å sjå nærare på éi bestemt side ved teksta: venskapen mellom Jesus og Lasarus.

Både Lukas- og Johannesevangeliet fortel at Jesus og systrene Marta og Maria var vener. Vi får inntrykk av at Jesus stansa i heimen deira fleire gonger, på vandringane sine til og frå Jerusalem.

Johannes fortel òg at Maria salva Jesus med olje. Vi veit at evangelia har tre slike historier om kvinner som salva Jesus. Nokon har tydelegvis vore klar over dette, for somme av dei eldste manuskripta av evangeliet legg til eit «denne»:

«Det var denne Maria som salva Herren med olje» (Joh 11,2).

Det handlar altså om venskap. Marta, Maria og Lasarus var vener som Jesus var glad i. Kanskje kan vi sjå for oss at heimen deira var ein fristad der Jesus kunne slappe heilt av. Også Jesus hadde behov for å kvile.

Venskapen er uttrykt gjennom to ulike verb: I vers 3 seier systrene at «han du er så glad i, er sjuk». Dette er verbet filéin, som er brukt 25 gonger i Det nye testamentet. Det er eit allment ord om det å vera glad i nokon. Det same verbet er brukt like før underet skjer, då Jesus græt over Lasarus:

«Sjå kor glad han var i han» (Joh 11,36).

I begge desse versa er det andre personar i teksta som uttalar seg: fyrst systrene til Lasarus og så folket som var til stades. Men i vers 5 grip evangelisten sjølv til eit sterkare ord. Han skriv:

«Jesus var svært glad i Marta og syster hennar og Lasarus» (Joh 11,5).

Dette er verbet agapéin, som er brukt over 140 gonger i Det nye testamentet. Det blir ofte omsett med «elska», og det blir ofte brukt om Guds kjærleik. For kjærleiken agápe set alltid den andre i fokus – deter den oppofrande kjærleiken.

Slik introduserer evangeliet Lasarus for oss, før det store underet skjer: Alle seier at Jesus var så glad i Lasarus. Men Johannes sjølv legg til: Jesus var svært glad i han.

Prekenblikk: Demokratisering av kjærligheten

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Denne kirkeårsdagen setter helt målretta relasjoner i fokus: Dagens bønn og de to støttetekstene tar alle opp kjærlighet mellom mennesker og den jordiske Jesu kjærlighet til mennesker.

Ofte er det familien som står i fokus i kristne sammenhenger, og da spesielt kjernefamilien. I USA snakker de evangelikale om family values. Men egentlig er det lite sånt i Det nye testamente. Jesus kom mildt sagt ikke fra noen veletablert kjernefamilie. Og som ikke det var nok: I Matteus-evangeliet avviser han at Maria og søsknene hans er familien hans, og sier heller om disiplene: «Se, her er min mor og mine søsken!» (Matt 12,49).

Jesus etablerer nye bånd mellom mennesker og gir vennekjærligheten en ny status. Det er dypt betydningsfullt, fordi han demokratiserer den mellommenneskelige kjærligheten: Uavhengig av hvem som har født deg eller om du vinner på kjærestemarkedet, er det kjærlighet å finne. Og den er vel så viktig som den som forekommer mellom mennesker med blodsbånd.

Jesus selv tar del i vennekjærlighetens sorger og gleder, med sitt forhold til Marta, Maria og Lasarus. Noen tydeligere understreking av vennskapets hellighet bør kristne ikke trenge.

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.