Lillesøndag: «Bort fra meg, dere som gjør urett!»
BOTS- OG BØNNEDAG: Denne teksten begeistret teologer i antikken som ville holde sammen tro og rettferdige gjerninger, men frustrerte noen av reformatorene, som forkynte troen alene.
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Luk 13, 22-30
Tekstblikk: «Bort fra meg, dere som gjør urett!»
Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo
«Herre, lukk opp for oss!» ber noen, men husets herre svarer: «Bort fra meg, dere som gjør urett!» Denne teksten begeistret teologer i antikken som ville holde sammen tro og rettferdige gjerninger, men frustrerte noen av reformatorene, som forkynte troen alene.
På vei mot Jerusalem spør en eller annen Jesus om kun få blir frelst. Som vanlig svarer ikke Lukas sin Jesus direkte, men heller i bilder og lignelser. Først ber han de som hører på om å kjempe for å komme inn en trang dør som få kommer gjennom. Deretter blir tilhørerne karakterer i en lignelse hvor de banker på en dør som en husherre (fra gresk oikodespótes–hustyrann) har låst mens de kaller ham «herre.» To ganger sier husets herre at han ikke vet hvor de er fra, enda de insisterer på at han kjenner dem. De har både spist og drukket med ham, sier de, og han har undervist på gatene deres. Siste gang hustyrannen, som har mange likhetstrekk med evangeliets Jesus, nekter å kjenne til dem, legger han til: «Bort fra meg, alle dere som gjør urett!» At Jesus snakker til noen «dere», gjør også at lesere og lyttere utenfor teksten kan oppleve seg tiltalt – og har gjort det opp igjennom tekstens tolkningshistorie. Etter dette følger nye små lignelser og bilder, om kjente og uventede folk som vil sitte til bords i Guds rike, men ikke disse «dere». De kommer heller til å gråte og skjære tenner utenfor riket.
Andre ganger i Lukasevangeliet belønnes det å banke eller ikke gi seg, men ikke her. Det virker som om det er uretten som fører til at husherren ikke vil kjennes ved de bankende. Urett–adikía–handler om å ikke følge retten eller loven. Det motsatte er å gjøre rett, å følge loven Gud har gitt. I vår tekst er logikken at gjør en urett, blir en ikke gjenkjent, selv om en er kjent på andre måter. Da kommer en ikke inn gjennom døra, som igjen kobles til Gudsriket.
Det er svært forståelig at denne teksten frustrerte, og kanskje også fortvilte, reformasjonens teologer, og ennå gjør det for mennesker i dag.
Prekenblikk: Hva er frelse?
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
«Er det få som blir frelst?»
Hva er frelse? Handler det om å «komme til himmelen»? Å bli inkludert når Gud en dag skaper en ny himmel og en ny jord?
Dette er en tolkning som har vokst frem over tid og gjennom tradisjonen. Den er viktig for mange. Men den er ikke så fremtredende i de bibelske skriftene.
I sin bok Speaking Christian. Recovering the lost meaning of Christian words peker teolog Marcus Borg på at frelse i Det gamle testamentet ikke handler om et liv etter døden. Det gjør det iblant i Det nye testamentet, men oftest ikke.
Hva handler det da om? Borg nevner flere bibelske tolkninger:
– Å settes fri fra undertrykkelse. Israelsfolkets utgang fra Egypt.
– Å settes fri fra eksil. Israelsfolket kommer tilbake fra eksil i Babylon.
– Å reddes fra fare. Se særlig Salmenes bok.
I tillegg handler frelse om en bevegelse fra død til liv, fra frykt til tillit, fra sykdom til helbredelse, fra vold til fred, sier Borg, og peker på hvordan evangelienes Jesus møter mennesker rundt seg. Han forstår frelse som transformasjon av en selv og av samfunnet vi lever i – i retning av rettferdighet og fred.
Disse tolkningene av frelse gjør ikke nødvendigvis dagens tekst enklere å forstå. Men de kan kanskje være med og gi noe bredde i vår tolkning av begrepet.
Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.
