Lærebok for 10. klasse: Mannen skal «styre» og «regjere» sin kone

«Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode», heter det i Efeserne kapittel 5, vers 23.

Bibelverset står sentralt når Samfundet skolers lærebok i KRLE for 10. trinn skal forklare hvilke roller menn og kvinner har i ekteskapet. Ifølge boka Tro meg 10 fra 2013 er det bibelsk lære at mannen har hovedansvaret for det som skjer i hjemmet. Det innebærer noen plikter, får elevene opplyst.

Som det første av tre punkter, nevnes det at mannen skal:

«Elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone. Det betyr blant annet at han skal ut i arbeid og sørge for at familien får nødvendige inntekter.»

Også kvinnen har viktige oppgaver i ekteskapet, står det i læreboka. Øverst på listen står følgende:

«Underordne seg mannen i kjærlighet», heter det, med henvisning til følgende bibelvers: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg» (1 Mos 3,16).

Resten av pliktene er like for begge: De skal be for hverandre og de skal ha omsorg for hjemmet og oppdra barna.

Oppgavefordelingen har Gud «gjort av kjærlighet og for at det skal være orden i hjemmet», oppsummeres det i slutten av kapittelet. Det påpekes også at gode ekteskap bygger på åpenhet og gjensidig tillit og respekt.

– På tvers av samfunnets verdier

Utdraget fra læreboka får Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon til å reagere.

– Vi har noen grunnleggende verdier i samfunnet vårt som jeg tror de fleste er enig i, som likestilling, likeverd, valgfrihet. Vi legger også stor vekt på menneskerettigheter. Med undervisningen om menn og kvinners oppgaver i ekteskapet, går denne skolen på tvers av disse verdiene, sier Thon.

Menigheten Samfundet er et trossamfunn som ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i den daværende statskirken. Trossamfunnet har menigheter i Egersund og i Kristiansand, og eier og driver egne skoler.

I sommer omtalte flere medier, deriblant Vårt Land, historien om hvordan Robin Andersen brøt med Menigheten Samfundet. Som en konsekvens av utmeldelsen opplevde han et brudd med familie og venner.

I kjølvannet av saken har myndighetene fattet interesse for virksomheten deres, noe som har resultert i at trossamfunnet i desember i fjor ble nektet statstilskudd for 2023. Menigheten har varslet at de vil klage på vedtaket.

– Ikke fritt fram

Utdanningsdirektoratet (Udir) har dessuten åpnet tilsyn med en av Samfundets tre skoler i Kristiansand. En foreløpig tilsynsrapport vil trolig være klar i slutten av februar, opplyser Udir til Vårt Land.

I den forbindelse har Vårt Land fått innsyn i skolenes tre lærebøker i KRLE på ungdomstrinnet.

Den aktuelle KRLE-bokas lære om rollefordeling i ekteskapet, reiser to spørsmål, slik likestillingsombudet ser det.

– Det ene er hva som er lov, og det andre er hva man bør gjøre selv om det er lov, sier han.

Thon påpeker at det er religionsfrihet i Norge.

– Det innebærer at skoler som har et spesielt trosgrunnlag, slik denne skolen har, kan gå ganske langt i å fremme sin egen troslære. Det er imidlertid ikke fritt fram, men akkurat hvor grensen går for når det er lovlig og ulovlig, må man ta stilling til i hvert enkelt tilfelle.

En konkret vurdering må gjøres av Diskrimineringsnemnda, som behandler saker som klages inn til dem, påpeker han.

Bekymret for elevene

Med friheten til å undervise elever etikk som går på tvers av samfunnets normer, følger også et stort ansvar for skolene, mener ombudet.

– Jeg er kritisk til denne måten å drive undervisning på. I likhet med alle andre som går på skole, skal også disse elevene ut i samfunnet en gang. Jeg er bekymret for elevenes møte med personlige relasjoner og arbeidsliv dersom man møter samfunnet med et syn på at kvinner skal underordne seg menn, sier han.

Thon påpeker at undervisningen om kjønnsroller kan balanseres med undervisning i andre fag.

– Likevel synes jeg læreboka i KRLE går langt i å snakke ned det ene kjønnet og opp det andre. Det skal nok ganske mye til for at man klarer å balansere opp et sånt budskap som dette i en annen time, mener ombudet.

På Samfundet skolers nettside heter det at de har «et forkynnende kristendomsfag og skal gjennom undervisningen ivareta menighetens dåpsopplæring». Skolene deres er godkjent etter privatskoleloven og de mottar statstilskudd.

Ønsker å følge Bibelens lære

Rektor ved Samfundets skole sentrum, Brynjulf Korsmo, forsvarer kjønnsrollene i læreboka.

– Vi ønsker å følge det Bibelen lærer oss. Den er rettesnoren for vår tro og våre liv, sier han i en skriftlig uttalelse til Vårt Land.

Korsmo erkjenner at en del forhold som omtales i Bibelen er vanskelig å forstå for mange i storsamfunnet, men mener det ikke er grunn til å bekymre seg for elevene.

– Vi lærer elevene om forholdet mellom mann og kvinne, og vi opplever ikke at det skaper utfordringer når de møter andre mennesker for eksempel i arbeidslivet. Vi lærer elevene å vise samme respekt for menn og kvinner i arbeidslivet, sier han.

Han påpeker at de også underviser elevene om andre religioners og andre trossamfunns syn på mannens og kvinnens rolle, inkludert det humanistiske synet.

– Vi ønsker at elevene skal få innsikt i hvordan andre mennesker tenker og praktiserer sine liv. Det ser vi på som riktig og nødvendig, sier Korsmo.

Retten til å være dønn konservativ

I læreboka brukes bibelvers også til å fraråde elevene mot å stemme ved offentlige valg. «Ingen rådes til å stemme på partier eller engasjere seg i partipolitisk arbeid», skriver de.

Skilsmisse er urett, heter det – «derfor skal vi i denne sak lyde Gud mer enn mennesker.» Elevene bør dessuten være forsiktig med å studere utenbys, da de «kommer bort fra kirken».

– Det er elementer her som går for langt, mener Vibeke Blaker Strand om utdragene fra KRLE-bøkene til Samfundet skolers lærebøker.

Hun er professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og har forsket på forholdet mellom diskrimineringsvernet og religionsutøvelse.

Også Strand er tydelig på at det ikke er fritt fram i KRLE-timene på privatskoler. Likestillings- og diskrimineringsloven har en egen bestemmelse om at læremidler og undervisning skal bygge på lovens formål, som er «å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder». Religiøse privatskoler er også omfattet av dette, viser hun til.

– Loven stiller egentlig ganske strenge krav. Den gjelder både lærebøker og det som sies i undervisningen. Skolene skal fremme toleranse og likestilling, sier hun.

At kvinner skal underordne seg menn, mener hun står i et anstrengt forhold til denne loven, men også FNs kvinnekonvensjon som Norge er forpliktet på.

Samtidig står privatskoler i et spenningsfelt.

– Begrunnelsen for å ha religiøse privatskoler er friheten til å ha større plass til religion i undervisningen, samt foreldres rett til at barna skal oppdras i egen religion. Så lenge konservative holdninger forankres i religiøse tekster, skal man være forsiktig med å forby denne type undervisning, sier Strand, og legger til:

– Det handler om friheten til å være en dønn konservativ minoritet.

– All grunn til å gå gjennom dette

Advarselen mot å studere utenbys, kan hun ikke se er forankret i bibelvers.

– Det er likevel vanskelig å si at en slik lære er forbudt, men jeg mener at denne type lære er uheldig i forhold til privatskolelovens formålsparagraf om at undervisningen skal forberede elevene til å utvikle sin personlighet, talent og mentale evner.

Selv mener hun Utdanningsdirektoratet, som fører tilsyn med skoler, bør vurdere enkeltelementer i Samfundets lærebøker i KRLE.

– Det er all grunn til å gå gjennom dette. Man kan ikke korrigere religiøse sitater, men man kan kreve en balansering av innholdet. I tillegg må det vurderes om enkeltsetninger og avsnitt går over grensen, sier hun.

– En god og positiv ordning

I læreboka heter det altså at mannen blant annet skal «styre» og «regjere» sin kone. Vårt Land har spurt rektor Brynjulf Korsmo hva dette innebærer.

– Det innebærer noe av det samme som når for eksempel regjeringen skal styre og bestemme i landet. Myndighetene skal ta avgjørelser som tjener til landets beste. Sitter en i regjering eller på Stortinget, skal en ikke gjøre vedtak til fordel for seg selv. En god regjering er til velsignelse for landet, og en god mann og en god kvinne er til velsignelse for et hjem. En god regjering har folket med seg, og en god mann har kone og eventuelt barn med seg, så alle drar i samme retning, sier rektoren.

Slik han ser det er Kristus det beste forbilde for alle menn.

– Slik han styrer kirken, og ofrer seg for den, skal mannen være overfor kona, sier han, og henviser til Paulus’ brev til efeserne, kapittel 5.

– Hvis en tar inn over seg hele Bibelens budskap, vil en forstå at den formidler en god og positiv ordning for familien, sier Korsmo.

– Et spesielt kall

Som et konkret eksempel på hva mannens plikter innebærer, nevner læreboka at han skal gå ut i arbeid og sørge for at familien får nødvendige inntekter. Eksempler på kvinners underordning, nevnes ikke.

– Hva slags syn har dere på kvinner og arbeidsliv?

Korsmo svarer at synet deres har sammenheng med det som ble sagt til mannen etter syndefallet i Første Mosebok: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød» osv. (1. Mos 3,19). Og til kvinnen: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn, – med smerte skal du føde» osv. (1. Mos 3,16).

– Mange familier får barn, og da får kvinnen et spesielt kall til å ta seg av dem, sier rektoren.

Han påpeker at selv om noen mødre arbeider i hjemmet i perioder, betyr det ikke at kvinnen er utelukket fra arbeidslivet.

– Mange av menighetens kvinner deltar i arbeidslivet. For øvrig mener vi at den kristne lære generelt er med på å oppdra både kvinner og menn med høy arbeidsmoral, og vi verdsetter både det ordinære arbeidslivet, frivillig arbeid, og arbeid i hjemmet, sier han.

– Hva innebærer det i praksis at kvinnen skal «underordne seg mannen i kjærlighet»?

– Skal en forstå dette, må en se på hva Bibelen lærer oss i sin helhet. Men helt kort betyr det at hun skal vise respekt for mannens avgjørelser, og støtte opp om disse i den grad det er mulig, sier Korsmo.

Læreboka «Tro meg 10» er skrevet av Glenn Tore Jensen, som er ansatt ved Samfundets skolers avdeling i Kristiansand. Den er gitt ut på Samfundets forlag i 2013. Redaksjonelle medarbeidere er blant andre Sigmund Aamodt, som er hovedforstander i Menigheten Samfundet i Kristiansand.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land