Kristne lykkeligere på 140 tegn enn ateister

Kristen-tvitrere bruker ord som «kjærlighet», «glad», «fantastisk», «familie», «venn» og «team». Ateister tvitrer «dårlig», «galt», «forferdelig», «tenke», «fornuft» og «spørsmål». Dette har to doktorgradsstudenter i sosialpsykologi ved University of Illinois sammen med sin veileder kommet fram til. Ifølge CNN har de to analysert språket i om lag 2 millioner tmeldinger fra 16.000 aktive brukere på Twitter, nett-tjenesten der du kan snakke til verden i meldinger i korte meldinger.

Og konklusjonen er: Når man er begrenset til 140 tegn eller mindre – slik man er på Twitter – fremstår troende mennesker mer lykkelige enn de som ikke tror på Gud.

Fremtredende. Forskerne fant brukerne ved å finne tvitrere som fulgte fremtredende offentlige personer. Når det gjaldt kristne valgte de pave Benedikt XVI, pastorene Joel Osteen og Rick Warren, den konservativ politiske kommentatoren Dinesh D'Souza og Joyce Meyer, en kristen forfatter og taler.

I ateistenes tilfelle fant de folk som fulgt Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens, Monica Salcedo og Michael Shermer. De to sistnevnte er henholdsvis en sterkt frittalende ateistblogger, og en vitenskapsforfatter som har grunnlagt The Skeptics Society.

Negative. Med hjelp av et tekstanalyseprogram fant forskerne ut at kristne tvitrer med en høyere frekvens av ord som reflekterer positive følelser, sosiale relasjoner.

Dette vil ikke si at ateister ikke bruker disse ordene, men de konkurrer ut de kristne tvitrerne når det gjelder analytiske ord og ord forbundet med negative følelser.

Store ord. – Jeg tror nok dessverre aldri jeg har tvitret om kjærlighet, humrer Lars-Petter Helgestad, rådgiver hos Human-Etisk Forbund og aktiv tvitrer.

– Hva er grunnen til det?

– Det er mulig at kjærlighet blir litt for personlig. Det er lettere å ta store ord i munnen i et religiøst språk, sier Helgestad.

Han mener at selv om humanister i stor grad støtter seg til rasjonalitet, så behøver ikke det å bety at de er mer rasjonelle enn religiøse.

– Jeg er nok redd for at humanister er vel så mye styrt av følelser som de religiøse. Men det er mulig at man er flinkere til å pakke det inn eller bruke et mindre følelsesladet språk.

Fellesskap. – I rapporten legger de vekt på at kristne kan være lykkeligere ettersom de ofte tilhører samfunn med sterkere sosiale forbindelser og netteverk?

– I USA er samfunnet bygd mye tydeligere rundt personens trossamfunn. Man sier at det andre spørsmålet man får når man møter noen nye er: Hvilken søndagsskole går barna dine i?

Har man et tettere sosialt fellesskap bygget rundt en felles tro så blir det mer naturlig å snakke om disse tingene, mener Helgestad.

Lei. Erik Andreassen, pastor i Misjonskirken på Abildsø i Oslo, har selv blitt lei av all den positive kristentvitringen.

– Det kan være en grunn til at jeg har sluttet å følge en del av dem. Mange kristne predikanter sender ut sånne «happy clappy»-sitater og godværsmeldinger som jeg blir lei av.

Han mener det kan bli litt i overkant skrytete.

– Man skriver selvfølgelig ikke om hele det indre livet på Twitter, men noen ganger blir det slitsomt positivt.

Opposisjon. – Man kunne vridd på det og si at kristne fremstår som mer overfladiske, mens de som legger mer vekt på å tenke, føle og det problematiske har en større grad av alvor over seg, sier filosof Henrik Syse.

Han mener at dersom man skal ta dette på alvor, så får man håpe at mennesker med en tro har et sterkt ønske om å dele det som er godt og lyst inne i seg.

– At de ønsker å gjøre andres dager bedre. Det er en positiv tolkning. Jeg håper det er sant og at det er et ønske om å formidle noe godt.

Men Syse mener det også kan være andre mulige tolkninger av materialet.

– Det kan være at en del av de som ikke er religiøse, opplever seg i opposisjon og dermed er sintere.

– Forskerne mener at det kan være sterkere fellesskap og relasjoner mellom kristne?

– Det vil nok være tilfelle i USA hvor religiøse nettverk er store og sterke. Man opplever et sterkt indre samhold og mening som kan komme til uttrykk på denne måten.

Født på ny. – Man kan ikke ha funnet Jesus og innrømme at man er trist og lei seg. Hvorfor skulle man være det, spør Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Hun mener at dersom man gjorde en tilsvarende undersøkelse i Norge spørs det om man ville finne tilsvarende tall.

– I USA sier man at det er 30 prosent kristne som er born again (født på ny). Det er ganske mye.

Hun mener at hva man tillater seg å si, også handler om hva man tillater seg å føle.

– I smilekurset man hadde for en del år siden, mente man at gjennom å smile på kommando utløste man gledeshormoner. Er man i en kristen kultur hvor alle skal være glade fordi de er frelst så vil det bli selvforsterkende. Smiler man tre ganger om dager så blir man gladere selv om man smiler uten egentlig å mene det.

Glansbilde. – Er kristne tvitrere mer lykkelige enn ateiser, Lars-Petter Helgestad?

– Man kan ikke trekke den konklusjonen ut ifra språkbruken. Sosiale medier handler mye om selvpresentasjon. På Facebook legger man gjerne ut glanssiden av livet og skjuler den mer triste og vanskelige siden av livet. Da blir det forhastet å trekke konklusjoner om lykke.