KrF når ikke den største gruppen kristne
Kristelig Folkeparti gjør det skarpt i én kristen velgergruppe og elendig i en annen, viser nye KIFO-tall.
– Ofte undervurderes kompleksiteten i det kristne landskapet og velgerlandskapet, sier forsker Tore Witsø Rafoss.
– Det er ikke så enkelt som at «nå frir Frp til de kristne velgerne». Vår undersøkelse viser at det finnes mange ulike kristne velgere og at partiene appellerer til ulike grupper, fortsetter forskeren.
LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgerne
«Bekjennende»
I mai i år kjørte KIFO befolkningsundersøkelsen «Religion 2019», som kaster lys på den kristne velgermassen.
Velgerne som KIFO regner som kristne, svarte enten at de er «bekjennende kristen» eller «kristen, men ikke bekjennende» i undersøkelsen.
Slik fanger forskerne opp to ulike typer kristne velgere. Det bekrefter svarene de to gruppene gir på andre spørsmål, forklarer Rafoss:
– De bekjennende går mye på kristne møter, er svært religiøse og tror mer på livets to utganger. De har ofte – men ikke alltid – mer konservative synspunkt på homofilt samliv og abort.
LES OGSÅ: KrF har fått motpoler
KrFs appell
Blant bekjennende kristne har ett parti særlig stor appell, viser tallene:
– Kristelig Folkeparti fanger i enormt stor grad opp de bekjennende. Hvis vi lager et kakediagram over dem, blir KrF kjempestore, sier Rafoss.
Tre av ti i denne velgergruppen på til sammen 12,2 prosent svarte at de ville stemt på KrF. Høyre, Ap og Sp er mest populære blant resten.
Derimot ville knapt noen i den nær dobbelt så store gruppen ikke-bekjennende kristne stemt på KrF. Her er Høyre, Ap, Sp – og i noen grad Frp – mest populære.
LES OGSÅ: En verdikonservativ liberaler
Begrepsbruk
Begrepene bekjennende og ikke-bekjennende kristen er ikke uproblematiske, men gir statistisk mening, mener Rafoss:
– Jeg er ikke teolog, men pragmatisk samfunnsforsker. Det fungerer og har fungert før.
– Skillet minner om den gamle skillelinjen mellom folkekirkelige og lavkirkelige kristne?
– Det er nok noe vi har hatt i bakhodet da vi formulerte spørsmålet og forklarer nok noe av svarene. Samtidig har ikke unge den samme bevisstheten om denne historien. De bekjennende er heller ingen ensartet gruppe.
LES OGSÅ: En borgerlig kristenvelger
Bibelbeltet
Lavkirkelighet er en sekkebetegnelse, som gjerne brukes i samme åndedrag som delvis overlappende begrep som vekkelses- og lekmannskristendom (se faktaboks).
En fellesnevner er vektleggingen av det personlige valget om å vende om, stå fram og bekjenne sin tro. Denne formen for kristendom har historisk stått sterkt i «bibelbeltet» på Sør- og Vestlandet, samt i noen lommer i øst og nord. Dette preger fortsatt kultur og trosliv i disse områdene.
– Jeg gjetter at «ganske mange» av de bekjennende befinner seg i bibelbeltet. I Norge er det fortsatt veldige regionale forskjeller i tro og livssyn. Historien har fortsatt en kraft, sier Rafoss.
