Kirkens bymisjon holder digital langfredagsvandring
LANGFREDAG: Kirkens bymisjon har lange tradisjoner for sine vandringer gjennom Oslos gater. Med årets digitale markering vil de aktualisere dagens lidelser. — Vi kan ikke lese om Jesu lidelse uten å høre fra verden og samtidens stemmer, sier prest Gyrid Gunnes.
Langfredag klokken 11 strømmer Kirkens bymisjon en utvidet gudstjeneste og korsvandring fra Tøyenkirken og Oslo by. Til tross for en komprimert og digital vandring, håper prest og avdelingsleder i Tøyenkirken Gyrid Gunnes at årets bibellesninger vil løfte frem og aktualisere tre temaer: fattige tilreisende, koronapandemien og rasisme.
– Vi kan ikke forholde oss til årets vandring uten disse lidelsene, sier Gunnes.
Som erstatning til den vante vandringen i Oslos gater, vil strømmingen inneholde ord og bilder, musikalske innslag og bibellesninger.
Det er spesielt tre stemmer som vil tale fra bibeltekstene. Amanda Anvar vil snakke om rasisme og markere at det er 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen. Biskop Kari Veiteberg vil snakke om koronapandemiens konsekvenser, mens Marit Nybø vil tale om situasjonen til de fattige tilreisende til Norge.
En kirke som aktualiserer og skaper kontekst
Marit Nybø er avdelingsleder for fattige tilreisende i Kirkens bymisjon, og er i tett kontakt med gjestegruppen på bymisjonssenteret. For henne er de fattige tilreisende en gruppe kirken skal stå opp for.
– Selvfølgelig driver kirken politisk kamp som en naturlig del av sitt engasjement. Der er styrken i koblingen, den selvfølgeligheten at kirken skal stå opp, sier Nybø.
På Oslo S vil Nybø tale fra bibelteksten «Pilatus ville gjøre mengden tilfreds». Hun mener de fattige tilreisende ofte er en gruppe som fort blir mistrodd, og at for mange tilreisende er reisen en bevegelse som går fra fattigdom hjemme, til fattigdom Oslo.
– Solidariteten vår settes på prøve. Det krever vilje og empati å ikke slå seg til ro, å stå opp i stedet for å gjemme seg i mengden, sier hun og legger til:
– Vi kan stå opp ved å orke å se bakom, eller i det minste høre etter. Vi står opp når vi spør hva de flyktet fra i stedet for å småkrangle om hvor mange vi har plass til. Vi står ved siden av når vi spør hva flukten har kostet dem, heller enn å regne på hva det koster oss.
