Joakim Lundquist slutter som hovedpastor i Livets ord: – En fantastisk forkynner og leder, sier norsk pastor

I 2014 overtok Joakim Lundquist som hovedpastor i den svenske megakirken Livets ord, etter at grunnleggeren Ulf Ekman forlot menigheten for å bli katolikk.

Nå skal Lundquist tre ut av rollen. Nyheten ble sluppet under søndagens gudstjeneste i Livets ord, hvor Lundquist selv fortalte at han og ektefellen Maria har bestemt seg for å satse på andre arbeidsoppgaver.

– Vi vet at dette er Guds vei, både for oss og for Livets ord, og vi kjenner stor glede i det, sier Lundquist i en uttalelse på Livets ords nettside.

Forlater ikke menigheten

I tillegg til å være en lokal menighet med omtrent 3000 medlemmer i Uppsala, består Livets ord av et stort internasjonalt nettverk med over 1000 tilknyttede kirker. Lundquist vil tre ut av rollen som lokal pastor i Uppsala og som leder for den internasjonale bevegelsen, men vil fortsette som ambassadør for Livets ord internasjonalt.

– Maria og jeg vil fokusere vår tid og kraft på å bygge og utvikle et enda større internasjonalt nettverk for Livets ord, sier han til svenske Dagen.

Han vil dermed beholde tittelen som pastor i Livets ord, men med andre oppgaver.

– Vi blir værende i Livets ord. Det er viktig for meg å understreke, selv om vi kommer til å reise mer fremover, sier han.

Lundquist har hatt permisjon fra stillingen som hovedpastor i et år. I utgangspunktet var planen å returnere i samme rolle, men under pausen kom ekteparet på andre tanker. Under søndagens gudstjeneste sa Lundquist at de har kjent et behov for å begrense arbeidet sitt, og at de opplever at Gud har talt til dem om endringen.

– Det betyr også enormt mye at hele forsamlingsledelsen har stilt seg bak endringen, og at vi sammen kjenner Guds klare og tydelige ledelse, sier Lundquist i uttalelsen på Livets ords nettside.

Håndterte flyktningkrise

Remi Høidahl er pastor i Troens ord Sarpsborg, som er tilknyttet Livets ord-nettverket. Fra 1996 til 2011 var han del av pastor-teamet i Livets ord Uppsala.

– Lundquist er en fantastisk forkynner og en dyktig leder, sier han.

Før Lundquist ble hovedpastor i Livets ord var han ungdomspastor i menigheten, og han har vært særlig opptatt av å utvikle unge forkynnere og ledere, forteller Høidahl.

– Han har også vært opptatt av flyktninger. Da flyktningbølgen kom til Skandinavia for noen år siden, hadde Lundquist en åpen og inkluderende holdning. Mange muslimer kom til tro på Jesus i den perioden, og de startet en bibelskole for flyktninger, sier han.

Da grunnleggeren Ulf Ekman konverterte til katolisisme i 2013, var mange usikre på Livets ords fremtid.

– Hvordan taklet Lundquist å lede menigheten videre?

– For lokalmenigheten i Uppsala var det en del ting å håndtere etter det, og mitt inntrykk er at Lundquist gjorde en god jobb, sier Høidahl.

– Passer ikke med karikatur

Livets ord er en karismatisk menighet som tilhører den svenske Trosbevegelsen, som i Sverige er et formelt trossamfunn. Høidahl mener imidlertid at Livets ord ikke passer med det karikerte bildet mange har av trosbevegelsen, hvor man gjerne forestiller seg en ytterliggående forkynnelse om at Gud gir økonomisk velsignelse og helbredelse til mennesker som tror nok og rett.

– Fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til i dag har Livets ord blitt en etablert og anerkjent menighet i Sveriges kristenhet, men i Norge har mange ikke fått med seg dette.

Under Lundquists pauseår har Jan Blom hatt det overordnede ansvaret or Livets ord. Dette kommer han til å fortsette med, mens man venter på at en ny hovedpastor skal komme på plass, ifølge svenske Dagen.

– Blir Lundquist vanskelig å erstatte?

– Han er en fantastisk forkynner og en dyktig leder, men da Ulf Ekman sluttet var det også mange som lurte på hvordan det skulle gå. Men vi tror det er Jesus som bygger menigheten, så hvis Jesus kaller Lundquist til å gå videre, vil han også kalle nye pastorer og ledere. Derfor er jeg ikke bekymret, sier Høidahl.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er konstituert redaktør for religion, feature og debatt i Vårt Land.