– Ikke snakk på våre vegne

Ungdommens kirkemøte (UKM) stiller sterkt på årets kirkemøte.

Under den første debatten fredag var alle de fire ungdomsrepresentantene oppe på talerstolen for å snakke om noen av sakene som engasjerer dem mest.

– Det er god tradisjon at alle representantene går opp under generaldebatten, forteller Iversen.

Generaldebatten er den første debatten som arrangeres på Kirkemøtet, hvor deltagerne står fritt til å ta opp sine egne hjertesaker.

Kjent for mye hersketeknikker

Representantene forteller at Kirkemøtet er berykta for å ha en forholdsvis dårlig debattkultur, sammenligna med møtets yngre motpart.

UKM har tidligere utarbeida retningslinjer for en saklig debatt, som også ordstyrerbordet løfta fram på starten av årets kirkemøte. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har også flere ganger trukket fram debattklimaet i UKM som et forbilde for den eldre garde.

Årets møte er Iversens andre kirkemøte, og til høsten deltar han på sitt åttende ungdomsmøte. Han mener at det er en merkbar forskjell på de to organene.

– I fjor reagerte vi på at det både var hersketeknikker og ubehageligheter, både i gangene, men og fra talerstolen.

Dennis Lund, som også sitter i ungdomsutvalget, valgte å gjøre debattklimaet til tema for sitt innlegg.

– Hos oss kan vi kan sitte under middagene og ha en kjempefin samtale etter å ha snakka engasjert imot hverandre inne i salen. Det ser du ikke like mye av her.

Stille før stormen?

Hittil har imidlertid ikke Kirkemøtet levd opp til sitt dårlige rykte, forteller ungdomsrepresentantene.

Malin Hegenscheidt, som representerer Agder og Telemark bispedømme, holdt fredag sitt aller første innlegg fra talerstolen. Det var en positiv opplevelse.

– Da jeg gikk opp var jeg ganske nervøs, men da jeg sto der oppe gikk det veldig fint. Det var mange hyggelige folk som smilte opp til en, så da følte man seg trygg.

Sofie Marcelie Hopshaug-Bakke fra Trondheim deler kollegaens inntrykk. Hun mener de andre i salen hittil har vært flinke til å ta imot ungdomsrepresentantene:

– Når vi går opp merker jeg at de andre blir litt mer bevisst på hvordan de kan oppfattes. Det blir litt flere rygger som retter seg opp, og det er positivt.

De fire representantene håper at dette skal holde seg ut møtet, og har merka seg at debattklimaet har kommet høyere på dagsordenen.

– Det kom jo mange fine innlegg på generaldebatten om kristen enhet, og et sterkt ønske om et godt miljø. Det er betryggende at det ble tatt opp så mange ganger, tilføyer Hegenscheidt.

– De har kanskje bare ikke rukket å komme i gang med kranglinga enda, skyter Lund spøkefullt inn.

Kirkemøtet bør ta imot ungdommens innspill

– Hvilke saker tar dere med dere som de viktigste fra UKM?

– Det vi er mest spent på er saken om universell utforming. Det er en sak vi har jobbet veldig mye med både i UKM og i bispedømmene på ungdomsnivå, svarer Hopshaug-Bakke.

De andre er enige i at dette spørsmålet er det hvor de har med seg det tydeligste mandatet, og der de kanskje har mest å bidra med. På UKM i oktober fattet man nemlig et omfattende vedtak om hvordan Den norske kirke kan jobbe for å gjøre kirka til et sted for alle.

– Forslaget som ligger på bordet nå er veldig modig, men kanskje litt abstrakt? spør Iversen

Han viser til at det i forslagsteksten står at kirka skal fjerne alle fysiske og ikke-fysiske barrierer. UKM-representantene mener imidlertid forslaget mangler kjøtt på beina.

– UKMs vedtak er mye mer konkret, og foreslår en rekke tiltak. Jeg mener det er mye å ta med seg derfra, argumenterer Hopshaug-Bakke.

Hvilke saker er viktigst?

På spørsmål om hvilke saker de er mest opptatt av personlig, og hvorfor de valgte å engasjere seg i kirkedemokratiet, er gruppa også samstemmige: Ungdom og unge voksne trenger flere arenaer hvor de kan utfolde seg.

I dag faller forsvinner ungdommen fordi det ikke finnes noe tilbud for dem i tida fra de selv konfirmerer seg og fram til de døper barna sine, forteller de.

Lund sier at dette er en utfordring UKM har løfta lenge. Problemet er ikke nødvendigvis at det ikke finnes tilbud, mener han, men at få vet om dem. Ifølge Lund burde kirka vært mye flinkere til å promotere og trekke veksel på ungdomsorganisasjonene som allerede gjør mye godt arbeid.

I hjembyen Sarpsborg har han vært med på å lage et lokallag i Skjærgårds Live, som gir et sårt tiltrengt tilbud til unge mellom 18 og 30.

– Der er ikke Den norske kirke gode nok, sier han.

Savner trosopplæring

Hegenscheidt er også opptatt av at unge må få et sted å diskutere tro, og et tilbud om trosopplæring og bibelkunnskap.

Hun forteller at et seminar om Bibelen, som hun nærmest tilfeldig deltok på som en del av Ungdomstinget i Agder og Telemark, fikk store konsekvenser for livet hennes.

– Det var en fantastisk opplevelse. Vi hadde flere parallelle seminarer, hvor jeg deltok på et dypdykk i Bibelen. Det var så bra gjennomført, at vi som deltok ikke snakka om annet resten av dagen – og på frokosten morgen etter.

Som en følge av dette ene seminaret valgte Hegenscheidt å studere kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk på NLA-høyskole i Kristiansand.

– Men det som er trist er at det var jo bare for de få som var på Ungdomstinget, og det var jo et ganske begrensa antall. Utover det har jeg ikke hørt om noe lignende i kirkelig sammenheng.

– Unik innsikt i Guds ord

– Tror dere at det eksisterer ei holdning blant «de voksne» om at unge egentlig ikke tenker at bibelundervisning er interessant?

– Ja, det tror jeg. Men det er trist, for jeg tror det er mange der ute som er interessert. Det gir jo en unik innsikt i hva Guds ord egentlig er, og hvor dypt og rikt innholdet er, svarer Hegenscheidt.

Hopshaug-Bakke er enig i at eldre kan ha en forutinntatt holdning til hva som engasjerer unge, og ber eldre passe seg for å tro at de selv veit best hva unge mener:

– Seinest her på Kirkemøtet har det vært godt voksne som har vært på talerstolen og sagt at de «snakker på vegne av ungdommen». Det er uheldig når det sitter et dusin under 30 år at man da ikke stiller spørsmål og ber om innspill, men heller bare antar ting.

– Generelt bør man jo passe seg for å snakke på vegne av dem man ikke representerer.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.