– I ferd med å gi opp
KVINNEDAGEN: Den internasjonale kvinnedagen ble onsdag kun markert av et tjuetalls kvinner i hovedstaden Kabul. – Det virker på mange måter som at befolkningen er i ferd med å gi opp, sier Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen.
Den internasjonale kvinnedagen er viktigere enn noensinne i Afghanistan. Etter at vestlige styrker trakk seg ut av landet i 2021, har Afghanistan på ny blitt det landet i verden hvor kvinner er mest undertrykt, ifølge FN.
Etter at Taliban kom til makten har de blant annet sørget for å stenge kvinner ute fra store deler av arbeidslivet og gjort det slik at kvinner og jenter ikke lenger kan ta utdanning utover barneskolen.
Bortimot den eneste sektoren som kvinner i Afghanistan nå kan jobbe i, er helsesektoren. Der er den norske Afghanistankomiteen tungt involvert, blant annet med drift og støtte til helsefagskoler for jordmødre og sykepleiere.
– Kvinnene på helsefagskolen føler seg så privilegerte og lykkelige over å ha en jobb og kunne bidra i samfunnet. Det de opplever, er at søsknene og mødrene deres alle kjenner seg isolert i sine hjem, forklarer Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.
Vårt Land intervjuer Kjølseth over telefon fra Kabul. Sammen med styreleder Gry Synnevåg og landdirektør Terje Watterdal har hun dratt til Afghanistan for å vise solidaritet med kvinnelige kollegaer på årets kvinnedag.
– Vi ønsker å være sammen nå som tiden er så ekstremt krevende for kvinner og jenter.
– I ferd med å gi opp
Kvinnedagen ble onsdag kun markert av et tjuetalls kvinner i hovedstaden Kabul, ifølge NTB.
Kjølseth sier at kvinner frykter for sin egen sikkerhet ved å protestere.
– Det har vi sett helt siden Taliban kom til makten. Kvinner er også de eneste som faktisk har protestert, og det har blitt slått ned på. De har blitt anholdt, tatt til fange og torturert, og det danner en alvorlig undertone i forbindelse med 8. mars.
– Hvordan ser afghanske kvinner på framtiden?
– Det virker på mange måter som at befolkningen er i ferd med å gi opp, sier Kjølseth.
– Kollektiv depresjon
– Folket her nå er rammet av en kollektiv depresjon. Kvinner er isolerte og har fått sine drømmer om fremtiden spolert. Menn bekymrer seg for sine koner og døtre, men også for økonomien. For man skal ikke glemme at nå som kvinner ikke kan være yrkesaktive, blir forsørgerbyrden enda større på mennene, sier Kjølseth.
Kjølseth påpeker at kvinners rettigheter bedret seg i Afghanistan i årene før Taliban kom til makten på ny.
– Noen ganger er det slik at det først er når man ser hva man mister, at man forstår hva man har hatt. Mange har spurt seg hva som er oppnådd for kvinners rettigheter. Sannheten er at det har skjedd utrolig mye de siste 20 årene. Jenter i landet har sett på utdanning som en naturlig del av deres livsløp. De har drømmer og ønsker muligheten til å arbeide i et bredt spekter av yrker, sier Kjølseth.
– Nå er alt dette lagt i grus, avslutter hun.
En hendelse som har skapt et ørlite håp om forandring, ifølge Kjølseth, er mandagens nyhet om at unge kvinner vil få mulighet til å melde seg opp til eksamensforberedende, en inngangseksamen til universitetene. Universitetene er, som tidligere nevnt, blitt stengt for kvinner.
– Mandagens nyhet kan være et signal på at universitetene åpner igjen. Det er noe som folk her virkelig trenger, sier Kjølseth før hun legger til:
– Men det er mange som ikke lengre har troen på at universitetene kommer til å åpne opp igjen.
– Responderer verken på gulrot eller pisk
Ingen land har så langt anerkjent Taliban-regimet som landets legitime myndigheter. Over halvparten av landets 38 millioner innbyggere har for lite mat og risikerer å sulte, og nesten fire millioner barn lider av underernæring, ifølge hjelpeorganisasjoner.
Landet får nå langt mindre utenlandsk bistand enn tidligere, og det har også mistet tilgangen til store pengeverdier i utlandet som er beslaglagt av USA.
På dagens demonstrasjon i Kabul ba kvinnene verdenssamfunnet beskytte afghanerne.
– Tiden har kommet for at FN tar klare og seriøse beslutninger når det gjelder folkets skjebne, sa en av demonstrantene, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kjølseth forklarer at det er vanskelig å bli klok på hvordan verden skal svare på Talibans undertrykkelse av befolkningen.
– Øverste ledelse i Taliban responderer verken på gulrot i form av bistandsmidler eller på press. Det internasjonale samfunnet har protestert, men Taliban lar seg ikke affisere, sier hun.
Kjølseth advarer likevel mot å true om fjerning av bistandsmidler.
– Taliban er ikke lydhøre for noe som helst press. Da er det viktig at vi ikke maler oss opp i et hjørne, men heller spiller på de mulighetene som fortsatt er der.
