Hun er ny generalsekretær i Misjonskirken Norge

Midt på lørdagen falt det formelle på plass da Iversen ble bekreftet som ny generalsekretær under siste dag av Misjonskirkens generalforsamling på Ansgarskolen i Kristiansand.

På kveldsmøtet var det tid for den åndelige etappen av den historiske innsettelsen som åpner døra for Misjonkirken Norges første kvinnelige toppleder. I Misjonskirken Kristiansand Salem ble Iversen bedt for og velsignet av en rekke ledere i kirkesamfunnet og omtalt i mange rosende ordelag.

I «læra»

Men fortsatt er det en stund til hun kan titulere seg generalsekretær. Først i august skal hun ta fatt på oppgavene ved Misjonskirken Norges hovedkontor i Oslo.

Iversen har særlig ett ønske for den fremtidige Misjonskirken Norge.

– Jeg håper vi kan være med på å gjøre mennesket mer nysgjerrig på Jesus.

Ved sin side kommer hun den første tiden til å ha avtroppende generalsekretær Øyvind Haraldseid som vil jobbe sammen med henne for å gi en innføring i de mange oppgavene som følger med jobben. Når hun har gått «i læra» sammen med Haraldseid en stund, vil hun formelt overta det fulle ansvaret, mens Haraldseid blir konsulent før han slutter helt senere på høsten.

I så måte passet det godt at Iversen var itrukket en t-skjorte med ordet «disippeL» da generalforsamlingen bekreftet valget av henne. T-skjorta er laget av Ansgarskolen, hvor Iversen fullførte sin mastergrad om endetiden. L-en i «disippeL» er utformet som L-en på kjøretøy som driver øvelseskjøring.

Klar for noe nytt

Under innsettelsen lørdag kveld sa Iversen at hun en stund hadde kjent seg klar for noe nytt etter å ha plantet og vært pastor for Misjonskirken Flekkerøy i flere år.

– Da forespørselen kom, var jeg klar, sa hun og erklærte at hun «som tredje generasjons misjonsforbunder» så det som en stor glede og ære, men også som skummelt å skulle lede kirkesamfunnet hun har vokst opp i.

– Men jeg kjenner det mest som en glede og en ære, understreket hun.

Hverdagssko

Generalsekretær Haraldseid hilste Iversen velkommen ved blant annet å vektlegge at hun ikke var utvalgt fordi hun var kvinne, men fordi hun var kvalifisert.

Han oppfordret henne til å være seg selv.

– Du skal ikke fylle andres sko, men dine egne, sa Haraldseid og overleverte henne et par flunkende nye og hvite sko.

– Jeg har lurt på hva slags sko jeg skulle kjøpe, joggesko, hverdagssko eller kanskje vernesko? Men jeg valgte hverdagssko, for det kommer flest hverdager, sa Haraldseid.