Har ikke opplevd Koran-vegring

I forrige uke ble det kjent at ­Stigeråsen skole i Skien skal bruke to sitater fra Koranen i et julespill, for å vise at Jesus også er omtalt i Koranen. Rundt 40 prosent av elevene ved Stigeråsen skole har minoritetsspråklig bakgrunn.

Det høyreorienterte nettstedet document.no reagerte først på saken, men også på lederplass i avisa Dagen kalles bruken av ­koransitatene en «snikislamisering av jula».

Likheter

Mehda ­Zolfaqari, som er profesjonell ­forteller, har ­gjennom den ­kulturelle skole­sekken turnert skoler over hele ­Norge med ­forestillingen ­Abraham i ­Bibelen og ­Koranen. Her forteller Zolfaqari om ­Abraham med ­utgangspunkt i tekstene i ­Koranen, mens Per ­Jostein Aarsand og Alf Martin Lie forteller med utgangspunkt i ­Bibelen. ­Fortellingene har ­samme utgangspunkt, men blir tolket ­forskjellig.

– Det har aldri vært hensikten å skyve forskjellene og uenighetene under bordet, men vi mener det er viktigst å løfte fram likhetene, fordi det allerede er så mye oppmerksomhet på hva som skiller oss, sier Zolfaqari.

Hun har god erfaring med at fortellingene skaper et rom der det er lov å stille spørsmål rundt religion uten å måtte bli avkrevd egne meninger eller forklaringer.

– Når vi besøker en veldig hvit klasse, har de som regel hørt den bibelske fortellingen, men ikke den koranske. I en voksenopplæring er det som regel motsatt, sier Zolfaqari.

LES OGSÅ: – Må passe oss for hensynsbetennelse

Hårsåre

Mehda Zolfaqari forteller at hun nylig besøkte en ­klasse med ­videregående-elever som hadde ikke hadde bodd så lenge i Norge. De hadde en ­kristen lærer som ikke hadde turt å ­snakke om kristendommen, ­fordi han var redd for hvordan de muslimske elevene skulle reagere.

– De kjente ikke til de ­bibelske fortellingene, men ble veldig ­nysgjerrige på kristendom og ­jødedom når de så hvor mye vi har til felles. Og læreren skjønte at han ikke hadde hatt noe å være redd for, sier Zolfaqari.

Hun understreker samtidig hvor viktig det er å være tydelig på hva som er hva.

– Det blir rart hvis det ikke kommer tydelig fram hva som er fra Koranen og hva som er fra ­Bibelen. Vi kommer ­nærmere hverandre når vi når vi lærer mer om de ulike religionene, men det er viktig at det ikke er misjonerende, men informativt, sier­ ­Zolfaqari.

Selv ønskes hun velkommen til flere kirker med sin forestilling Maria i Koranen. Hun har ikke fått negative tilbakemeldinger, og er usikker på om de som reagerer på koranvers i et julespill egentlig er representative.

– Det virker som om noen er litt hårsåre. Det er imidlertid ikke vår opplevelse når vi har vært rundt med denne forestillingen. Vi ­jobber på grasrota, i ­skoleklasser og i kirker, og bruker fortellinger til dialogarbeid, og får stort sett bare positive tilbakemeldinger, sier Zolfaqari.

Avviser ikke

På Fjell i ­Drammen har Den norske ­kirke jobba i over 20 år med å ­inkludere minoritetselever i blant annet ­skolegudstjenester. Sokneprest Ivar Flaten forteller at de bare får positive tilbakemeldinger. Han tror det er mange som ikke vet hvor tett Koranen og Bibelen er i julehistorien.

– I en skolegudstjeneste er det interessant og positivt å lytte til andre varianter av historien. Men det er viktig at det blir tydelig hva som er det kristne budskapet i gudstjenesten, og at Bibelen og Koranen ikke blandes sammen, sier sokneprest Flaten.

LES OGSÅ: Holder fast på Jesus i skoletiden

Gjestfrihet

På Fjell skole har et stort flertall av elevene minoritetsbakgrunn, men halvparten av de 600 elevene kommer på skolegudstjenestene, som arrangeres til jul og påske. Noen deltar i bønner og sanger, andre bare observerer. Sokneprest Ivar Flaten mener det ikke er helt ulikt en vanlig gudstjeneste, der det også kan være «folk som ikke deltar i trosbekjennelsen med fynd og klem».

– I dette spennet lever vi, og prøver å legge til rette ved å ­tenke åpent og fritt. Men det er ikke snik­islamisering å slippe ­muslimsk ­troende inn i gudstjenesten.

Han mener det ligger en gjestfrihet i å la elevene som går på skolen være med i en sentral 
del av vår feiring.

– Kirka er et åpent sted som ­tåler mye, sier Flaten.

LES OGSÅ: Dropper julesang-avkryssing

Bør diskuteres. Erik Næs, ­varaordfører fra KrF i Skien ­kommune, skjønner hvorfor folk reagerer på korantekstene. Han mener det er naturlig at ­forskjeller og ulikheter ved religionene ­belyses i skolen, men mener det ikke bør trekkes inn i feiringen av en religiøs høytid som feires av bare en religion.

– Når skolen underviser om religiøse høytider, bør høytiden framstilles slik som religionen selv gjør det, og i den kristne ­fortellingen om Jesu fødsel har Allah ingen plass, sier Næs.

Han sier samtidig at han er trygg på at julespillet som fremføres på Stigeråsen skole blir ­gjennomført på en god og ­pedagogisk måte som ivaretar alle elever uansett livssyn.

– Derimot er det ikke unaturlig at det neste år bør være en diskusjon om tekster fra Koranen skal brukes ved markeringen av julehøytiden, sier Næs.

Annen vinkling

Grete ­Gjelten, kommunalsjef for oppvekst i ­Skien kommune, sier til ­faktisk.no at hensikten med koransitatene er å vise at historien også fortelles i Koranen, men med en litt annen vinkling.

– Jeg vil understreke at alle ­skoler i Skien ­kommune har den dypeste respekt for ­grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og dermed kristendommens rolle i norsk kulturarv. Både på Stigeråsen og ved alle andre skoler i Skien skal det synges julesanger og pyntes til jul, sier hun til faktisk.no.