Gir seg som biskop etter 16 år: – Den kirken som var, fungerer ikke lenger

I 15 år har Christian Alsted vært Metodistkirkens biskop for de nordiske og baltiske landene, og de siste to årene også for Ukraina. Men nå går bispegjerningen mot slutten. I sin redegjørelse til trossamfunnets årsmøte i juni skriver han at han perioden hans går ut i mai neste år, og at han nå kjenner en viss tretthet av reisingen og av spenningsnivået i trossamfunnet.

– Jeg ble opprinnelig valgt for åtte år i 2009, og gjenvalgt for ytterligere fire år i 2017. På grunn av pandemien ble jeg sittende en ekstra periode, men nå kan jeg ikke gjenvelges, sier han til Vårt Land.

En todelt tid

– Hvordan har du opplevd periodene som biskop?

– De første åtte årene opplevde jeg som veldig dynamiske. Vi fokuserte på å skape nye trosfellesskap og lederutvikling. Så kom det en krise i 2016, hvor det ble klart at kirken i USA beveget seg mot splittelse, og selv om det ble satt i gang ulike prosesser for å holde kirken samlet, viste det seg at det ikke var mulig.

I United Methodist Church har det vært debatt om homofili siden 1970-tallet, men saken eskalerte stort i 2019. På den globale generalkonferansen det året lyktes en koalisjon av teologisk konservative fra USA og Afrika med å få vedtatt en resolusjon som stadfestet trossamfunnets forbud mot.

– Det var uro, og veldig mye dreide seg om den tematikken. Vi mistet delvis fokus og dermed bremset den gode utviklingen opp, vil jeg si.

I Norge mener han derimot at Metodistkirken har blitt mer utadrettet i den perioden han har vært biskop.

– Den har blitt mer opptatt av diakonale initiativer. Den er bevisst på at vi kan ikke fortsette med å være kirke i framtiden, på den samme måten som vi har vært i mange årtier. Den kirken som var, fungerer ikke lenger. Men vi har ikke helt forstått hva den nye kirken skal være ennå.

Kirke på leting

Biskopens beskrivelse av Metodistkirken i Norge dreier over i betraktninger om utfordringer kirken står i globalt: Hva innebærer det å være kirke i et samfunn som blir mer og mer sekularisert, og hvor kristendommen spiller en mer og mer marginal rolle?

– Kirken befinner seg i et krevende limbo, for vi vet ikke helt hvordan vi skal være kirke i den nye situasjonen. Så vi griper tilbake til gamle måter å være kirke på, og vi blir svært opptatt av etiske diskusjoner hvor kirken forsøker å fastholde sin posisjon, i stedet for å søke veier å være kirke på i den nye virkeligheten.

– Hva tror du er gode veier til å søke å være kirke i en ny virkelighet?

– Å være kirke handler om å orientere seg i tre retninger: Mot Gud, mot andre mennesker, og verdenen omkring oss. Men i kirkene har vi rettet oppmerksomheten mot det sekundære: på program, måter å fungere på, økonomi, stillinger og kirkebygg. Jeg tror vi heller må se på hva som er det primære, og hvordan må se på hvordan vi da kan være det i framtiden. Kanskje skal vi tenke mer i retning av husmenigheter, mindre kirkebygg og på å være kirke på uvanlige steder og sammenhenger. Her tror jeg Fresh Expressions-bevegelsen fra England er lengst fremme.

Fresh Expressions-bevegelsen startet som et samarbeid mellom Church of England og metodistkirken, etter at en rapport i 2004 beskrev kristne og kirkelige uttrykk som hadde vokst fram parallellt med sekulariseringen av samfunnet. Et sentralt poeng for bevegelsen er å nå mennesker som aldri ville oppsøkt en tradisjonell gudstjeneste, og danne trosfellesskap på steder mennesker allerede samles.

– Det handler mye om hvordan vi kan tjene og elske dette samfunnet, synliggjøre evangeliet og bygge fellesskap, slik at man faktisk kan nå fram til folk. I Norge har bevegelsen blitt introdusert som «Kirke på nye måter», men mitt inntrykk er at det ikke riktig har fått gjennomslag ennå. Men jeg tror dette er en mulig vei fremover.

Vil rydde opp for etterfølgeren

Biskopen understreker at han i prosessen om samlivsetikk har vært opptatt av å bevare så mye enhet som mulig. Tidligere i år vedtok generalkonferanse til United Methodist Church å fjerne en formulering i kirkens retningslinjer om at homofilt samliv ikke er kompatibelt med kristen lære, noe det lenge har vært strid om. I Norge har flertallet lenge ønsket å gå i en mer progressiv retning der homofile par kan vies og skeive ordineres til tjeneste.

– Hva håper du å få ut av ditt siste år som biskop?

– Nå skal generalkonferansens vedtak om menneskelig seksualitet implementeres. I Norge har vi skapt rom for teologisk bredde, slik at vi kan ha homofilt samlevende prester og likekjønnede vigsler, samtidig som prester og menigheter kan velge å ikke gjøre det. Det er viktig for meg å få alt dette på plass, slik at en ny biskop kan konsentrere seg om kirkens sentrale oppgaver og ikke kjempe med uavklarte samlivsetiske problemstillinger, slik jeg har gjort de siste åtte årene.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal er journalist religionsavdelingen, og har jobbet i avisen siden 2014. For tiden skriver han mest langstoff, men har også et spesifikt ansvar for dekningen av Metodistkirken. Han har tidligere skrevet en rekke reportasjer fra USA.