Frykter tilbakeskritt

Bård Vegar Solhjell (SV) advarer mot en utvikling der staten blir mer religiøs. Han er kritisk til fransk forfatter som skildrer sammenbrudd for opplysningstidas filosofi.

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell advarer mot at Europa tar steget tilbake til hvordan forholdet mellom religion og samfunn var før opplysningstida.
Publisert Sist oppdatert

I en kronikk på verdidebatt.no skriver Bård Vegar Solhjell at samfunnets avgjørelser ikke må bygge på det enkelte livssyns tro.

«Det må bygge på felles verdier, og innhenting av kunnskap. På det punktet er jeg kompromissløs», skriver Solhjell, nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Underkastelse

Solhjell kommenterer romanen Underkastelse der den franske forfatteren Michel Houellebecq beskriver et sammenbrudd for de bærende ideene i Frankrike og Europas samfunnselite. Forfatteren har uttalt at boka skildrer ødeleggelsen av opplysningstidas filosofi, og at han er motstander av den.

Solhjell advarer kraftig mot en slik utvikling som Houellebecq beskriver og ønsker seg. SVs nestleder ser på opplysningstida som det viktigste framskrittet Vesten har gjort det siste tusenåret, fordi det var en frigjøring fra religiøse forestillinger og innebar at samfunnet skulle bygge på kunnskap, fornuft og argumentasjon – ikke nedarvede forestillinger eller tro.

«Det er menneskers liv og verdighet som må beskyttes, ikke gudegitte regler», skriver Solhjell.

LES HÅVARD NYHUS' KOMMENTAR: Evangeliet om vitenskapen

Følge med

Anne Sender, sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, deler ikke Solhjells uro.

– Vi skal følge godt med i timen, men jeg tror at når vi gjør det, greier vi å stå imot, sier hun.

Sender ser tegn noen steder på at man forsøker å innskrenke kvinners plass igjen, at kunnskap mister status og at allianser prøver å tviholde på definisjonsmakt.

– Dette er kamper må vi ta igjen og igjen. Men når vi står sammen og er bevisst hva som skjer, er jeg ikke så pessimistisk. Det er altfor mange som har smakt på friheten, sier Sender.

Nøytralt

I kronikken understreker Solhjell at religion og tro ikke skal holdes utenfor offentlig debatt og politikk, men at staten og samfunnets fellesinstitusjoner skal være sekulære.

«Livssynsnøytralitet er den eneste realistiske måten å opprettholde både mangfold og et sterkt fellesskap på», skriver han.

KrFs kristendemokrati-ideolog Erik Lunde er kritisk til at SV-nestlederen legger så stor vekt på at menneskets fornuft er nok til å skille mellom rett og galt.

– Han mener vi bør frigjøres fra «religiøse forestillinger» og få hjelp av vitenskapen til å ta de rette valgene. Her havner Solhjell i en etisk optimisme som er urealistisk og dårlig begrunnet. Er det noe historien har lært oss, så er det at menneskenaturen ikke bare kjennetegnes av fornuft og vilje til godhet, men også av irrasjonalitet og ondskap, sier Lunde.

Han understreker at verdier og etikk ikke oppstår i et vakuum.

– Menneskerettighetstanken ble båret fram av personer med «religiøse forestillinger», sier Lunde.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Livssynssamtale

Anne Sender synes at «livssynsåpent» er et bedre ord enn «livssynsnøytralt», og mener at Norge er på riktig vei i så måte.

– Vi må være flinke til å være aktive borgere for å ivareta det vi har oppnådd. Vi trenger at tros- og livssynssamfunn kan diskutere hvilke verdier vi skal ha sammen, og hva vi skal ha hver for oss, sier hun.

Powered by Labrador CMS