Forsvarte skolelagsnekt med at «skolen er livssynsnøytral»: – Har hele tiden sagt livssynsåpen
SAGATUN: Skal skolen være livssynsåpen eller livssynsnøytral? Lokalpolitiker vil ha klarhet i spørsmålet, etter at kristent skolelag ble nektet å ha samlinger på skolen. Kommunedirektøren kjenner seg ikke igjen i problemstillingen.
– Vi ønsker en livssynsåpen skole som gir rom for at elever kan ha kristen lagsaktivitet i skoletiden, sier Margrete Haug (KrF), leder for levekårsutvalget i Sogndal kommune.
Saken om skolelaget på Sagatun skole i Balestrand har denne høsten fått nasjonal oppmerksomhet etter at det i oktober ble kjent at elevene ikke lengre fikk ha sin ukentlige, kristne samling på skolen i langfri. I rektors avslag het det at skolene i Sogndal skal være såkalt «livssynsnøytrale». Av den grunn fikk ingen møtes til religiøse sammenkomster i skoletiden.
Retningslinjene rektor viste til har ikke vært til politisk behandling, men ble bestemt av skolelederne i Sogndal på et møte i slutten av juni i år.
Onsdag denne uken kommer saken på bordet til levekårsutvalget. Der vil Haug ha klarhet i om Sogndalsskolen skal være livssynsnøytral eller livssynsåpen. Hun etterlyser også felles retningslinjer for samtlige skoler i Sogndal, for å sikre at det ikke blir flere Sagatun-saker framover.
Nylig fikk skolelaget på Sagatun likevel være innendørs i langfriminuttet, men under noen forutsetninger, har Vårt Land omtalt.
«Kan oppleves som støtende»
Kommunedirektøren i Sogndal, Tor-Einar Holvik Skinlo, kjenner seg ikke igjen i problemstillingen til Haug. I en skriftlig orientering til utvalget slår han ettertrykkelig fast: «Vi vil understreke at Sogndalskolen er livssynsåpen», skriver han.
Til Vårt Land går han et hakk lengre:
– Vi har hele tiden sagt at Sogndalsskolen er livssynsåpen, hevder kommunedirektøren, til tross for at livssynsnøytralitet sto sentralt i Sagatun-rektorens avslagsbrev til skolelaget.
Tidligere har han imidlertid omtalt skolen som livssynsnøytral. Det skjedde etter at kommunestyrerepresentant Frode Bøthun (KrF) utfordret ham på skolelags-nekten i et formannskapsmøte i september. I en e-post til Bøthun, svarte kommunedirektøren:
«Skolen er livssynsnøytral, og skal ikke framstå som formidler på vegne av et trossamfunn, da dette kan oppleves som støtende og krenkende for de som tilhører andre trossamfunn», skrev Skinlo, og viste til opplæringslovens paragraf 2-3, om at skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger.
I mediene har blant annet et samlet bispemøte i Den norske kirke, debattanter og politikere, tatt til orde for en livssynsåpen skole.
Vi har hele tiden sagt at Sogndalsskolen er livssynsåpen
Tor-Einar Holvik Skinlo, kommunedirektør i Sogndal
– Ingen formelle bånd til kirken
I den skriftlige orienteringen til levekårsutvalget medgir Skinlo at «noen foresatte» har reagert på bruken av begrepet «livssynsnøytral», og at det har vært stilt spørsmål ved om Sogndalsskolen legger til rette for trosutøvelse. Men bruken av begrepet mener kommunedirektøren må leses inn i en bestemt kontekst.
Han viser til at skolelagets aktivitet på Sagatun tidligere i år ble annonsert under vignetten «trosopplæringstiltak» i det lokale menighetsbladet. Ifølge Skinlo kan elevene få utøve sin religion i skoletiden, nettopp fordi skolen er livssynsåpen. Men trosopplæring skal ikke forekomme i skoletiden, påpeker han, og viser til at rammene for KRLE-undervisningen sier at undervisningen skal være objektiv og ikke forkynnende. I denne konteksten skal skolen altså være livssynsnøytral, mener Skinlo.
At skolen er blitt annonsert som en del av Den norske kirkes trosopplæring, er også grunnen til at rektor, i sitt avslagsbrev til Sagatun-elevene, viste til at Sogndalsskolen skal være livssynsnøytral, ifølge kommunedirektøren.
Vårt Land har vært i kontakt med den lokale menigheten som avviser at lagsaktiviteten på Sagatun er en del av trosopplæringen deres. Det er heller ingen formelle bånd mellom dem. At lagsaktiviteten annonsert under vignetten «trosopplæringstiltak» skyldes en enkeltstående glipp i redigeringen av bladet, ifølge dem.
«Her kommer det likevel tydelig fram at lagsmøtene er elevstyrte, og at de hører til under de frivillige organisasjonene», skriver Helge Ulvestad, leder i Balestrand sokneråd og Kjetil Netland, sokneprest i Balestrand i en e-post.
Henvendelse fra Human-Etisk Forbund
Ifølge kommunedirektøren ble nye retningslinjer utarbeidet i juni i år etter en henvendelse fra Human-Etisk Forbund.
«I denne prosessen ble det også problematisert fra ansatte at andre lag og organisasjoner burde ha samme muligheter. Da praksisen ble drøftet var det også ut ifra at det i påskenummeret av menighetsbladet ble annonsert under ‘trosopplæringstiltak i Balestrand sokn’», skriver Skinlo i sin skriftlige orientering til levekårsutvalget.
– Har rektor satt ned foten for skolelaget på feil grunnlag? Og drøftet rektorene saken på feil grunnlag i sitt møte i juni?
– Saken ble ikke drøftet bare på dette grunnlaget, og det har heller ingen betydning for beslutningen, sier kommunedirektøren.
Det har ikke lyktes Vårt Land å få en kommentar fra rektor på Sagatun.
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land
